De fleste tenker nok på vinduer i møte med ordet glass. Men glass forekommer ikke i naturen i en slik transparent form.
En vitenskapelig omtale av glass har en videre betydning, for da tenker forskerne på alle faste materialer som ikke har noen krystallinsk struktur og som viser en ”glassovergang” når de varmes opp. Det betyr at glass under oppvarming går fra en tilstand som et hardt og skjørt materiale til å få en seigtflytende og gummiaktig konsistens.
I naturen oppstår det ofte glass i forbindelse med vulkanutbrudd. Utgangspunktet er lava med en kjemisk sammensetning som tilsvarer det som ville blitt til granitt nede i bakken hvis det fikk sjanse til å størkne. Når en slik glovarm lava spruter ut av vulkanen og brått avkjøles, vil den i stedet for å utkrystallisere i forskjellige mineraler, størkne som en ensartet masse uten krystallstruktur.
Den aller flotteste formen for vulkansk glass kalles obsidian, som oppstår når lava med et spesielt kjemisk innhold hurtigavkjøles. Bergarten er et svart eller mørkegrønt glassaktig materiale. Hvis man forsøker å bearbeide obsidian, vil det knekke i tilfeldige retninger og danne svært skarpe bruddflater. Det oppfører seg med andre ord litt som flint, og mange steinalderfolk har brukt obsidian til å lage kniver og pilspisser av.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.