Er alle planeter og måner runde?

Den internasjonale astronomiske unionen, som i 2006 vedtok definisjonen på planeter og dvergplaneter, bestemte at et himmellegeme bare er en planet hvis det har en masse som er så stor at himmellegemet er blitt formet rund som en kule av sin egen gravitasjonskraft.

En planets gravitasjon er altså så kraftig at den overvinner andre krefter, for eksempel elektriske, som kunne ha gitt den en annen form enn rund. Astronomene godtar imidlertid ujevne overflater og at planeter ikke er helt kuleformet. Visse planeter, eksempelvis Jorden, kan nemlig bule ut litt på midten på grunn av rotasjonsbevegelsen. Forskjellen på planeter og dvergplaneter er at førstnevnte ligger i individuelle baner rundt Solen.

Månene omfattes ikke av tilsvarende reg­ler. De kan ha mange ulike former, og det er derfor bare solsystemets største måner som er runde. Resten er det som astronomene pleier å kalle potetformede. Når en måne blir tilstrekkelig tung, blir den imidlertid rund.

Hvis månen er av stein, inntreffer kuleformen ved en radius på 300 kilometer, mens en ismåne som Saturns måner Mimas bare trenger en radius på 200 kilometer.