Død flygeøgle var egglegger

Forskere ved blant annet Chinese Academy of Geological Sciences i Beijing har som de første helt sikkert klart å kjønnsbestemme en flygeøgle. Det ble mulig fordi en lokal bonde i Liaoning-provinsen i Kina nylig fant et egg sammen med et 160 millioner år gammelt og nesten komplett fossil av flygeøglen darwinopterus. Det dreier seg helt sikkert om en flyge­øglehunn, sier paleontologene.

Det fossile egget ligger rett utenfor flygeøglens eggleder. Forskerne mener at egget ble presset ut av kanalen av gassene som oppsto da det døde dyret begynte å råtne. Paleontologene kunne fastslå at fossilets venstre vinge er brukket på midten, og det kan være årsaken til at flygeøglen omkom, sank til bunns i vann og ganske mye senere endte som fossil. Det at øglen ble kjønnsbestemt, har stor betydning for paleontologene.

Flyveøglen blev fundet i Liaoning-provinsen i Kina.

Forskerne har nemlig tidligere funnet flygeøgler både med og uten store prydkammer på toppen av hodet, men det har hersket tvil om hvorvidt det dreide seg om forskjellige arter, selv om resten av skjelettene var nesten identiske.

Men funnet av den nye kamløse flygeøglen feide denne tvilen til side – i hvert fall hva darwinopterus angår. Nå vet paleontologene at det utelukkende var darwinopterus-hannen som var kamprydet. Kammene har sikkert tjent som styrkesignal i hannenes innbyrdes kamp om hunnene, og for hunnene var kampryden et signal om hannenes verdi som partner.

Hunnene hadde større bekken

I området der fossilet ble funnet, har det tidligere dukket opp ti andre eksemplarer av darwinopterus. Med den sikre kjønnsbestemmelsen har paleontologene også kunnet fastslå at hunnene hadde et større og mer fleksibelt bekken enn hannene. Det virker fornuftig, for det gjorde det sikkert lettere for hunnene å legge egg.

Egget var nesten 3 cm langt og lå ved eggleggingskanalen. Altså var øglen en hunn.

Undersøkelser av egget viste at det ikke hadde vært omgitt av noe hardt, kalkholdig skall som hos fuglene. Skallet var i stedet mykt og pergamentaktig slik man finner det hos nålevende krypdyr. Det var porer i det myke skallet for at vann skulle trenge inn til fosteret i egget. Det tyder på at flygeøglens egg ble gravd ned slik skilpaddene og krokodillene gjør det nå.

Dermed knuser paleontologene teorien om at flygeøglene kunne minne mer om vår tids fugler ved at de bygde reder og passet godt på avkommet. Forskernes konklusjon går tvert imot ut på at flygeøglenes reproduksjonsbiologi var mer krypdyrpreget enn fuglepreget.