De fleste fly i dag lander med innkoblet autopilot, men flygeren er ikke satt på sidelinjen. Han kan når som helst overta kontrollen og gjør det som regel også når flyet nærmer seg rullebanen. På den måten har flygeren full kontroll over flyet og kan gripe inn hvis det skulle skje noe uforutsett eller landingen må avbrytes.
Innflyging på instrumenter – som flygerne selv velger å kalle metoden – innledes 16 kilometer fra flyplassen. Da registrerer flyets radiomottager to radiobølger fra flyplassens ILS-system (instrument landing system). Den ene bølgen kommer fra en sender for enden av rullebanen og dirigerer flyet inn på en kurs som gjør at det lander langs rullebanens senterlinje. Bølge to kommer fra en sender fremst på rullebanen og viser hvilken innflygingsvinkel maskinen må følge for å treffe starten av rullebanen. I flyet vises de to signalene som et trådkors og et fly.
Autopiloten holder kursen slik at flyet ligger i trådkorset, mens flygeren hele tiden overvåker at landingen går som den skal. Fly kan likevel lande helautomatisk dersom både maskinen og flyplassen har nødvendig utstyr.
