Saturns karakteristiske ringer var måne som ble oppløst

Både Saturns ringer og planetens indre måner består nesten utelukkende av is, og dette faktum har til nå vært litt av et mysterium. De små himmellegemene i det ytre solsystemet består nemlig som oftest av en blanding av is og stein.

Nå har den amerikans­ke astronomen Robin Canup kanskje funnet forklaringen. Ved hjelp av datasimuleringer har han klart å påvise at Saturns ringer og små ismåner godt kan ha oppstått da en stor måne kom for nær planeten og ble revet i stykker av tidevannskreftene.

Canup beregnet hva som ville skjedd hvis en måne på størrelse med Saturns største måne, Titan, med en kjerne av jern og silisiumforbindelser og en stor mantel av is kom for nær planeten tidlig i vårt solsystems historie. Beregningene viser at månens ytre islag ville blitt slitt av som et resultat av de voldsomme tidevannskreftene i den enorme planeten.

Ifølge modellen falt månens kjerne og litt av isen inn mot Saturn, mens en del av de gjenværende og kilometerstore isklumpene dannet de bemerkelsesverdige ringsystemene og i tillegg noen av de mange mindre månene som går i baner rundt den gigantiske gassplaneten Saturn i dag.

Andre forskere har uttrykt at teorien virker troverdig, og kanskje blir den bekreftet når NASAs romsonde Cassini passerer ringene på ganske kort hold i 2017. De detaljerte målingene fra Cassini kan bistå forskerne med å avgjøre ringenes masse og alder, og kanskje får vi vite om de faktisk er 4,5 milliarder år gamle, noe Robin Canups modell peker på.

1. En ismåne (a) omtrent på størrelse med Titan kom på et tidspunkt for nær Saturn (b) og begynte å gå i stykker.

2. Månens ismantel ble skrelt av, og månen gikk i oppløsning. Store deler ble slukt av Saturn. Resten ble liggende i baner.

Saturn (1), Mimas (2), Enceladus (3) og Tethys (4).

3. Saturns ringsystem med dagens utseende. Restene av ismånen er en del av Saturn, samt de tre store månene, ringene pluss en rekke svært små måner.