10 Blinkskudd fra Månen

Det er snart 40 år siden mennesket sist vandret rundt på Månen. Når vi drar dit igjen, er uvisst, men Månen skjuler så mange uløste gåter at vi før eller siden får en månebase.

Før Barack Obama ble president, planla NASA en base på Månen, og derfor sendte man 18. juni 2009 opp romsonden LRO – Lunar Reconnaissance Orbiter – med kurs for Månen.

Sammen med LRO ble det også sendt opp en annen satellitt ved navn LCROSS – Lunar Crater Observation and Sensing Satellite. Den skulle treffe Månen cirka ved sydpolen, i et krater der Solen aldri skinner, og det kan bli –230 grader, som er kaldere enn på Pluto. Nedslagsstedet ble antatt å være et av de få stedene på Månen der det er kaldt nok til at det kan samle seg is.

Atlasrakettens siste trinn, som hadde hatt med de to sondene opp, traff Månen først. Kollisjonen virvlet opp en høy sky av støv og damp som LCROSS fløy gjennom og analyserte på sin egen ferd mot Månen.

Da LCROSS smalt inn i Månen, oppsto det en ny sky av støv og damp som ble analysert i spektrometre om bord i LRO, som går i bane rundt Månen.

Månen er mye mer komplisert enn ventet

Det tok over ett år å analysere målingene, men så viste da også resultatene fra LCROSS at Månen er langt mer komplisert enn ventet: Fem til ti prosent av dampene besto av vann. Dessuten fant man ammoniakk, metan, etylen, cyanid, karbondioksid og andre stoffer i tillegg til at man også oppdaget metalldamper som natrium, sink, sølv og gull.

Resultatene fra LCROSS antyder at det kanskje er lurt å anlegge en fremtidig månebase nær en av Månens poler der det er tilgang til is. Men også andre faktorer spiller inn. Blant annet må basen legges i et flatt område der det er mulig å kjøre ut i det omkringliggende land-skapet med månebil.

Det betyr at det ikke må være for mange store steiner eller fjellknauser, dype sprekker eller bratte skråninger i basens nærhet. Derfor er det så viktig å ha gode kart over Månen, slik at man kan søke ut den optimale beliggenheten for en fremtidig base.

Da LCROSS var blitt pulverisert mot måneoverflaten, gikk LRO i gang med sitt hovedformål – en systematisk og grundig kartlegging av både Månens overflate og dens innhold av mineraler. Det rådet på forhånd store forventninger til kameraet som har en oppløsning på ned til en halv meter, og åpnet muligheten til å få et gjensyn med de gamle Apollo-fartøyene.

Samtidig har vi mottatt mange andre enestående blinkskudd fra Månen, som i første rekke har vist oss hvor mye vi ennå har å lære om vår nære nabo.