Denne artikkelen kommer fra bokserien Vitenskapens Univers: Over hele verden er det Richters skala som brukes til å beskrive hvor kraftig et jordskjelv er. Skalaen, som ble skapt i 1935, brukes til å klassifisere jordskjelv etter deres såkalte ”magnitude” – det vil si størrelse sammenlignet med andre jordskjelv.
Richters skala er en logaritmisk skala basert på grunntallet 10. Det betyr at et jordskjelv som måler 6 richter er ti ganger kraftigere enn et jordskjelv som måler 5. Og et skjelv på 7 richter er hundre ganger kraftigere enn et på 5, mens et skjelv på 8 richter er 1000 ganger kraftigere, og så videre.
Richtertallet bestemmes ved å avlese et jordskjelvs kraftigste utslag på en såkalt seismograf og omregne det til hva en annen seismograf 100 km fra skjelvets utgangspunkt på jordoverflaten ville vise.
Skalaen er kjent i hele verden, men til forskning anvendes en nyere skala, kalt Moment magnitude-skalaen. Den avspeiler mer direkte den energien som utløses ved et jordskjelv.
Styrkeangivelsene minner om Richters skala, så det er ikke stor forskjell for ikke-eksperter. Det er ikke noen teoretisk grense for hvor kraftig et jordskjelv kan være. Men skjelv over 9,5 regnes som geofysisk umulig fordi spenningene vil utløse et skjelv før de blir så kraftige.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.