Denne artikkelen kommer fra bokserien Vitenskapens Univers: Tsunami er japansk og betyr egentlig ”havnebølge”. Men det er i virkeligheten en havbølge som blir utløst av en kortvarig men voldsom forstyrrelse av havbunnen – oftest et jordskjelv.
En tsunami har høy utbredelseshastighet der havet er veldig dypt, og kan oppnå hastigheter på 950 km/t ved dyp på cirka 7000 meter og ha en bølgelengde på opptil 200 km. Men på dypt vann er bølgehøyden sjelden mer enn en krusning. På grunt vann avtar hastighet og bølgelengde, mens bølgehøyden økes.
Når tsunamien nærmer seg kysten, skifter den karakter og den lave havdybden gjør at den ikke lenger greier å beholde den lange bølgelengden. De enkelte bølgene danner en mur av vann som velter inn mot kysten, samtidig med at de innhentes bakfra av flere bølger, som i fellesskap som et såkalt bølgetog får bølgehøyden til å stige nesten eksplosivt.
Det store presset på vannet vil i enkelte tilfeller nærmest suge vannet bort fra stranden, noe som bidrar til å bygge bølgen opp til 30 meters høyde eller mer. En 30 meter høy bølge som treffer kysten i 30–40 km/t, kan forårsake alvorlige skader langt inne på land. Et bølgetog har som regel to–tre bølger.
Tsunamier deles inn i tre grupper: lokale, regionale og såkalte teletsunamier. Lokale tsunamier har en ødeleggelsesradius på opptil 100 kilometer og oppstår som regel etter jord- eller fjellskred eller iskalving. De er forholdsvis hyppige i utsatte områder.
Regionale tsunamier er avgrensede hendelser som sprer ødeleggelse innenfor bassenget som har født tsunamien, som regel ikke utover 1000 km.
Teletsunamier er voldsomme tsunamier som både krysser bassenger og verdenshav – og noen ganger flere ganger. Teletsunamier er forholdsvis sjeldne.
Hardest rammet av tsunamier er kystområdene i den såkalte ”Ildringen”, som er betegnelsen på et belte i Stillehavet med stor jordskjelvaktivitet.
Endelig fins det også eksempler på tsunamier som er utløst av undersjøiske skred, meteornedslag og vulkanutbrudd.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.