Vulkaner flyder over

Vulkaner er overtrykksventiler for vår hissige Jord

Moder Jord er en temperamentsfull dame. Under jordskorpen bobler hun av glødende raseri som på et eller annet tidspunkt må utløses. Det skjer i form av vulkaner som bygges opp til eksplosive utbrudd.

28. november 2017 av Morten Kjerside Poulsen

Hva er vulkaner?

Vulkaner er jordklodens overtrykksventiler. Når det av en eller annen grunn er for mye magma under jordskorpen oppstår det en ny vulkan, eller en eksisterende får utbrudd for å utligne trykket. 

Det anslås at vi på Jorden har 1300–1500 vulkaner som har hatt utbrudd i løpet av de siste 10 000 årene, samt et stort antall undersjøiske vulkaner.

Hvordan begynner vulkanutbrudd?

Hjertet i en aktiv vulkan er et kammer av smeltet steinmateriale kalt magma. Et utbrudd begynner når trykket i kammeret blir så høyt at magmaen presses opp mot overflaten. Der skytes den som regel ut av vulkanmunningen, krateret, noen ganger sammen med store mengder aske som dannes når magmaen kommer i kontakt med luft.

FORSTÅ NATURENS VOLSOMME KREFTER med et abonnement på Illustrert Vitenskap

Hvilke typer vulkaner finnes det?

Vulkaner er delt inn i en rekke forskjellige kategorier. Generelt bestemmer den flytende lavaens innhold av gasser og silisium hvilken form vulkanen får – samt hvor hissig den er.

Skjoldvulkaner

Skjoldvulkaner er bygd opp av lettflytende lava. Det resulterer i vulkaner med svakt hellende sider som dekker store områder. Et eksempel på en skjoldvulkan er Mauna Kea på Hawaii.

Stratovulkaner

Stratovulkaner har den klassiske vulkanformen slik man selv ville tegnet den: en bratt topp med flatere sider. 

Stratovulkaner er bygd opp av vekslende lag av tyktflytende lava og aske. Fordi lavaen er tyktflytende, kan den gi vulkanen forstoppelse og ”sette kork i”. Magmatrykket vil deretter øke inne i vulkanen, helt til den til slutt eksploderer i en flere kilometer høy sky av lava, gass og aske. 

Få flere nyheter fra vitenskapens verden med Illustrert Vitenskaps nyhetsbrev

Et eksempel på en stratovulkan er Vesuv i Italia, som i år 79 begravde byene Pompeii og Herculaneum.

Kuppelvulkaner

Kuppelvulkaner er skapt av mye seigt og tyktflytende lava. Kuplene dannes fordi lavaen ikke renner mer enn noen få meter før den størkner. På den måten setter vulkanen hele tiden kork i seg selv, og hvert nytt utbrudd begynner derfor med en eksplosjon der fjelltoppen blir skutt av. Et eksempel på en kuppelvulkan er Lassen Peak i USA.

Er det forskjetl på magma og lava?

Magma og lava er i og for seg den samme smeltede steinmassen. Når den flytende steinmassen befinner seg nede i grunnen, har den en temperatur på 1040–1200 grader og kalles magma. Massen skifter navn til lava når den kommer opp over jordoverflaten og langsomt blir avkjølt.

Hvor i verden finnes det vulkaner?

Det er vulkaner på alle kontinenter. Mesteparten av verdens vulkaner ligger nær grensene mellom de tektoniske platene. Særlig i den såkalte ”Ring of fire”, der vulkaner ligger som perler på en snor rundt stillehavsplaten.

- Vulkaner i Europa

På Sicilia ligger en av verdens mest berømte vulkaner, Etna. Med sine 3323 meter er Etna Europas høyeste vulkan og nesten tre ganger så høy som kollegaen Vesuv på det italienske fastlandet. Den er også mye mer aktiv, for det går sjelden mer enn 10 år mellom Etnas utbrudd.

Vesuv er en stratovulkan. Den er mest berømt for utbruddet i år 79, da den begravde byene Herculaneum og Pompeii i nærheten av Napoli. Sist vulkanen hadde utbrudd var i 1944, og flere forskere mener at Vesuv er i ferd med å samle krefter til enda et stort utbrudd.

- Vulkaner på Island

Island har uvanlig høy vulkansk aktivitet, for øya ligger midt mellom den nordamerikanske og den eurasiske kontinentalplaten. Island har ca. 130 vulkanske fjell og har i de siste 500 årene produsert en tredel av klodens samlede mengde lava. I 2010 lammet aske fra vulkanen Eyjafjallajökull flytrafikken i store deler av Europa. Av andre berømte vulkaner på Island kan nevnes Laki og Katla.

- Vulkaner i Nord-Amerika

Mount St. Helens i USA er en del av den såkalte ”Ring of fire” rundt Stillehavet. I 1980 blåste et voldsomt utbrudd toppen av stratovulkanen og reduserte høyden med 400 meter.

Under nasjonalparken Yellowstone nordvest i USA ligger det en supervulkan og slumrer. Den såkalte kalderavulkanen får utbrudd med ca. 600 000 års mellomrom, og fordi vi er nær 600 000 år siden forrige utbrudd, er det snart på tide igjen. Siden 1921 har området hevet seg to meter pga. magmabevegelser i grunnen, og kakkelovnen er klar til et kjempeutbrudd som potensielt kan endre klimaet på hele kloden.

Mexico City ligger i skyggen av Popocatépetl, en av verdens mest potente vulkaner. Navnet betyr ”rykende fjell”, for vulkanen har hatt utbrudd over 20 ganger siden 1519. Et nytt, stort utbrudd kan true Mexico Citys ca. ni millioner innbyggere.

- Vulkaner i Sør-Amerika

Ojos del Salado er med sine 6900 meter verdens høyeste vulkan og det høyeste fjellet på den vestlige halvkulen. Vulkanen hadde utbrudd siste gang for 1300 år siden.

Vulkanen Galeras i Colombia har vært aktiv i over én million år og hatt utbrudd stort sett hvert eneste år siden år 2000.

- Vulkaner i Asia

Mount Tamboras utbrudd i 1815 er kategorisert som det kraftigste utbruddet noen gang. Over 90 000 mennesker døde under utbruddet og i den påfølgende hungersnøden. Tambora sendte så mye aske opp i atmosfæren at solstrålene ble blokkert over store deler av kloden.

Krakatau i Indonesia eksploderte i 1883 i et av historiens kraftigste utbrudd. Braket var så høyt at det ble hørt i Australia over 3000 km unna.

Et av 1900-tallets kraftigste utbrudd rammet Mount Pinatubo i 1991. Vulkanen sendte så store mengder aske opp i atmosfæren at den globale temperaturen sank med 0,9 grader.

- Vulkaner i Australia

Australia har en hel rekke utbrente eller slumrende vulkaner som ikke har hatt utbrudd på flere tusen år. De mest aktive vulkanene finnes i havet sør for Australia, særlig Heard Island, som har spydd lava siden 1980.

New Zealand er et vulkansk festfyrverkeri, der særlig Taupo Volcanic Zone er ekstremt aktiv. Der finnes det tre aktive stratovulkaner og to av verdens største kalderaer, ulmende vulkaner i grunnen.

- Vulkaner i Afrika

Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro (5895 meter), er faktisk en slumrende vulkan. Det er imidlertid 150 000–200 000 år siden vulkanen rørte på seg sist.

Nyiragongo i Den demokratiske republikken Kongo er en av verdens farligste vulkaner. Den høye stratovulkan inneholder en sjø av uhyre lettflytende lava, som med uhyggelig hastighet vil kunne velte ut av vulkanen i tilfelle utbrudd. I 2002 skyllet en lavastrøm fra Nyiragongo gjennom byen Goma og utslettet 40 prosent av bygningene og gjorde minst 120 000 personer hjemløse.

Piton de la Fournaise på den franske øya La Réunion øst for Madagaskar er en av verdens mest aktive vulkaner med utbrudd i 2006, 2007, 2008, 2010 og 2014.

- Vulkaner i Antarktis

Den 3794 meter høye stratovulkanen Mount Erebus er klodens sørligste aktive vulkan. Ifølge observasjoner har lava rent ut af Mount Erebus i en konstant strøm siden 1972.

Hvorfor bor det mennesker nær vulkaner?

Vulkansk jord er rik på næring, og derfor er området rundt vulkaner ofte frodig og ettertraktet som landbruksjord. Napolitanerne har f.eks. bygd hus oppover og nedover skråningene til den berømte italienske vulkanen Vesuv.

Ville vulkaner historisk sett:

Rundt 300 000 mennesker har mistet livet i vulkanutbrudd de siste 500 årene. De fem mest dødelige vulkanene er:

  1. Mount Tambora, Indonesia (1815). 92 000 omkomne

  2. Krakatau, Indonesia (1883), 36 417 omkomne

  3. Mt. Pelée, Martinique (1902), 29 025 omkomne

  4. Ruiz, Colombia (1985), 25 000 omkomne

  5. Unzen, Japan (1792), 14 300 omkomne

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: