nb_u47 snow

Været spenner ben på meteorologene

Meteorologene forutser været ved hjelp av avanserte superdatamaskiner som dissekerer atmosfæren. Men naturen arbeider etter sine egne regler, noe som setter en stopper for spådommene.

20. november 2014 av Carsten Nymann

En uvanlig kraftig snøstorm har denne uken overrasket meteorologene i USA.

Samtidig har det amerikanske værinstituttet MDA varslet at Europa fra desember til februar vil få den kaldeste vinteren siden 1981.

Men går det overhodet an å forutsi været så nøyaktig, selv med nåtidens moderne instrumenter?

Været deles inn i 3D-nettverk

Moderne værmodeller er bygd opp av kompliserte differensialligninger og kan bare kalkuleres på ekstreme superdatamaskiner som deler atmosfæren inn i et 3-dimensjonalt nettverk.

Modellene bruker millioner av registreringer fra blant annet værstasjoner og værsatellitter.

I hvert felt beregnes værets grunnleggende variabler: Temperatur, fuktighet, trykk og vind.

2-minutters fremskrivinger forutser været

Når beregningene er gjennomført, fremskriver datamaskinen tallene i 2-minutters intervaller, og de beste modellene kan forutsi været to til tre dager med stor presisjon.

Langtidsprognosene ser helt annerledes ut. Naturen har nemlig bygd inn sin egen bremsekloss som setter en grense for hvor langt inn i fremtiden meteorologene kan forutsi været.

Været er preget av kaos

Ligningene som beskriver prosesser i atmosfæren, er ikke-lineære og tilhører en gren av matematikken som kalles kaosteori.

Enkelt sagt betyr det at jo lenger ut i fremtiden modellene regner, jo større blir usikkerheten. Uansett hvor avansert forskernes utstyr blir.

Seriøse meteorologer anslår derfor at den ultimate grensen for hvor langt inn i fremtiden de vil kunne forutsi været presist, er cirka tre uker.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: