En regnbue i solnedgang står høyt på himmelen, siden solen er tett på horisonten. En høy sol gir en lav bue. Noen ganger kan man oppleve en svakere regnbue over den første. 

© Shutterstock

Regnbuer finnes i flere utgaver

Vi er vant til å se regnbuer i forbindelse med solskinn på en regnværsdag, men fenomenet opptrer alle steder der det er vanndråper og lys. Avhengig av dråpenes størrelse, lysets kilde og iakttakerens plassering kan regnbuen se forskjellig ut selv om prinsippet er det samme.

10. april 2018 av Jesper Bindslev

Dobbel regnbue

Iblant kan man oppleve en svakere regnbue utenpå den første buen. Denne ytre buen kalles den sekundære regnbuen og skyldes at lysstrålene har gjennomgått en ekstra speiling inne i vanndråpene før de når øynene våre.

Den sekundære regnbuen kan ses på himmelen cirka ni grader over den primære buen (altså 51 grader fra det innfallende sollyset). Den har en omvendt fargerekkefølge med fiolett ytterst og rødt innerst, og fargene er ikke så klare som i den primære regnbuen. I sjeldne tilfeller opptrer også en tredje bue, og da er fargene igjen snudd om.

Månebuen

Regnbuer blir hyppigst assosiert med sollys, men også kraftig månelys som ved fullmåne kan danne regnbuer. Fargene er imidlertid svake eller helt fraværende, fordi fargesynet vårt er dårlig om natten. Månebuen vil derfor oftest se hvitaktig ut.

© Pierre Lesage

Tåkebuen

Tåke består av vanndråper som er så små at de enkelte fargene vil bli spredt og blandet så mye at det dannes en bred, hvitaktig regnbue. Derfor blir denne regnbuen heller ikke alltid assosiert med alminnelige regnbuer.

© Sue Flood/Getty

Ekstraregnbuer:

En sjelden gang kan man under den primære regnbuen se en rekke ekstra buer, som ikke dannes på samme måte som selve regnbuen. Disse buene skyldes at lysstrålene i en regndråpe kan forsterke og svekke hverandre (også kalt interferens), og for at de skal bli synlige er det nødvendig at regndråpene er svært like i størrelse.

FORSTÅ NATURENS VOLDSOMME KREFTER med et abonnement på Illustrert Vitenskap

© Shutterstock

Regnbuer ved fosser:

En regnbue blir ofte dannet i dråpene fra de brusende vannmassene i en foss. Her kan man være så heldig å se hele den sirkulære regnbuen, hvis man er oppe over fossen og ser ned på vanndråpene.

© Shutterstock

Slik dannes regnbuen

Regnbuen skyldes avbøying, speiling og dermed fargespredning av solstråler i millioner av vanndråper. Dråpene er kulerunde og ikke dråpeformede. 

Regnbuen framstår som en lysende sirkel på himmelen når vi ser mot fallende regn med sola i ryggen. Observatørens siktlinje til et vilkårlig punkt på regnbuen danner en vinkel på 42 grader med solstrålenes retning.

Tilskueren ser bare det lyset som kastes tilbake fra regndråpene i en helt bestemt vinkel

© Mikkel Juul Jensen

1. Regnbuen ses hvis man står med solen i ryggen og ser på en tett mengde dråper, vanligvis en regnbyge.

2. Fordi fargene avbøyes forskjellig, gir dråpene i én høyde et rødt lys, i en annen høyde et grønt lys etc.

3. Avbøyningen skjer inne i regndråpen. Lyset brytes i en vinkel på 42 grader. Samme vinkel som buen danner.

Opplev regnbuer ved midnattstid

Akkurat nå har du en helt unik mulighet til å reise med Illustrert Vitenskap til Svalbard. Reisen foregår i sommermånedene, på et tidspunkt da sola ikke går ned. Derfor kan du være så heldig å oppleve en regnbue i midnattssolens skjær. Dessuten får du:

  • En enestående sjanse til å se hvalrosser, reinsdyr og isbjørner.
  • Mulighet for å gå på fossiljakt med den verdensberømte paleontologen Jørn Hurum.
  • Følge med en profesjonell naturfotograf, som forer deg med tips og triks for å ta det perfekte bildet.

Les mer om turen og bestill din plass allerede nå på Bonnier Expeditions.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: