Thunderstorm

Hvorfor går tordenværet mot vinden?

En tordenbyge beveger seg ikke i samme retning som vinden i de nederste luftlagene.

2. november 2010

Vinden nær bakken har dreid cirka 30 grader til venstre i forhold til vinden lenger oppe i atmosfæren. Derfor beveger ikke tordenbygen seg i samme retning som vinden i de nedre luftlagene. Fra selve bygen kan det også oppstå vind, og vinden ved bakken kan derfor være motsatt av den generelle vindretningen.

Noen hundre meter oppe i luften blir ikke lenger vinden påvirket av friksjon fra jordoverflaten. Men i de nedre luftlagene vil bevegelsen bremses, og den lavere vindhastigheten tvinger bevegelsen til å skifte retning mot venstre. I dette nederste laget av luft er vinden svakere og har dreid cirka 30 grader i forhold til høydevinden fordi all bevegelse på kloden påvirkes av den såkalte corioliskraften, som presser mot høyre på den nordlige halvkulen, avhengig av bevegelsens fart. Når vindhastigheten faller, svekkes kraften mot høyre, og dermed dreier vindretningen noen grader mot venstre.

Fordi en tordenbyge er fra 8000 til 15 000 meter høy, vil skyen følge høydevinden i en retning som avviker fra retningen langs bakken. Regn fra en bygesky lager i seg selv et vindsystem, og når regnet fordamper, blir det kaldere under skyen, og luften blir tyngre enn omgivelsene. Kald luft sprer seg langs bakken, og en vegg av luft skyves foran bygen med vindhastigheter hentet fra høyere luftlag.

Danner sin egen vind

I tordenbygen trekker regn en kraftig høydevind mot bakken og skaper en vegg av kald luft som brer seg ut foran bygen med kraftige vindkast. Kald­luften har ofte en vindretning som avviker 90 grader i forhold til vinden før bygen kom. Bygeskyen flytter seg med vinden i høyden og derfor i en annen retning enn vinden før bygen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: