Hvorfor går lynet i sikksakk?

Når man ser lyn slå ned i bakken, er det aldri som en rett strek. Hvorfor velger ikke lynet den korteste veien?

1. september 2009

Et lyn er bare en enormt stor gnist, og vi vet at gnister tar den korteste, altså den strake veien til målet. Men lynet fra en tordensky må tilbakelegge flere kilometer, og prosessen med å få skapt lynet foregår derfor i mindre etapper. Gnister dannes på grunn av spenningsforskjell, og hva lynet angår, er det spenningsforskjellen mellom tordenskyen og jordplanet. Den ekstreme spenningsforskjellen før lynutladningen får elektroner til å søke fra skyen og ned i jorden. De søker nedover i såkalte lynkanaler, og i disse blir luften ionisert. En lynkanal beveger seg i retning jorden i små etapper på cirka 50 meter om gangen, og i prosessen følger strømmen av elektroner de mest ledende lagene i luften rundt dem. Det kan være ganske små forskjeller i ledningsevnen som bestemmer retningen, og derfor blir lynkanalen kantete og ujevn. Når lynkanalen nærmer seg jordoverflaten, vil den økte mengden av elektroner bevirke at en tilsvarende utladning fra jordoverflaten forgrener seg oppover. Når de to kanalene møtes, oppstår det en kortslutning i systemet, og den store spenningsforskjellen utløser en kraftig strøm gjennom lynkanalen. Resultatet er et synlig lyn som følger lynkanalens form. Ofte vil lynet få forgreninger mot bakken fordi elektronene har skapt sideløp under flukten mot jordoverflaten. Lynets form skapes altså i en prosess som på sett og vis ligner vannets strøm gjennom et landskap. Bevegelsesretningen blir bestemt av små tilfeldige detaljer som får lynet til å gå i sikksakk.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: