Hvordan oppstår snøkrystallene?

Er det virkelig slik at ingen snøkrystaller er helt like?

1. september 2009

Snø danner seg i nedbørsskyer der temperaturen gjerne ligger mellom -5 og -20 °C. Slike skyer består av ørsmå ispartikler dannet rundt et støvkorn, samt små underkjølte vanndråper. Ispartiklene vokser til iskrystaller når vanndamp fryser til is mens vanndråpene langsomt fordamper. Det er da snøkrystallene får den karakteristiske sekskantede strukturen. Snøkrystallene kan ha mange forskjellige former som blir bestemt av temperaturen som snøkrystallet er dannet ved, samt av fuktigheten i atmosfæren. De enkleste plateformede krystallene oppstår ved temperaturer så vidt under frysepunktet, mens stavformede krystaller forekommer ved -6 til -10 °C samt under -22 °C. De vakre og typiske plane iskrystallene med dekorative forgreninger opptrer særlig når fuktigheten i atmosfæren er høy. Men alle de fysiske prosessene rundt dannelsen av snøkrystaller er ennå ikke avslørt. Det er ekstremt lite sannsynlig at to snøkrystaller vil bli identisk like. Hvert krystall består av ufattelig mange vannmolekyler, og tar man med avvikene i hydrogenatomets oppbygning, er det nesten umulig å tro at to iskrystaller kan bli helt like. Men ingen kjente vitenskapelige lover hindrer det. Et par snøfnugg kan godt være til forveksling like dersom de for eksempel oppsto like i nærheten av hverandre, eller rett og slett som følge av en ren tilfeldighet.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: