Mother of pearl sky

Hva er perlemorskyer?

Om vinteren har skyene nå og da alle regnbuens farger. Hva skyldes det?

Perlemorskyer kalles også polarstratosfæriske skyer. De dannes i 20 000–25 000 meters høyde over Jorden i den delen av atmosfæren som kalles stratosfæren. Det er nivået over troposfæren, der stort sett alle andre skyer ligger.

Det gjør perlemorskyene til noen av de høyestliggende skyene vi vet om, de blir bare slått av de såkalt lysende nattskyene i hele 100 000 meters høyde.

En av forklaringene på at man ser perlemorskyer lyse mot den mørke himmelen før soloppgang og etter solnedgang, er høyden de ligger i. De mottar nemlig lysende stråler fra Solen selv når Solen ligger under horisonten sett fra bakkenivå.

I tillegg til å fremstå som nesten selvlysende har skyene et karakteristisk og oppsiktsvekkende vakkert fargespill når de iriserer. Fargespillet har gitt navnet til perlemorskyene.

Årsaken til at skyene iriserer, er at dråpene eller krystallene de består av, er svært små og holder nesten samme størrelse, samt at skyene er svært tynne.

Det legger forholdene til rette for et fenomen der sollyset brytes på samme måte ved kontakt med skypartiklene, og spres som i et prisme. Derfor er fargespillet sterkest i utkanten av skyene der de er som tynnest, og lyset med størst sannsynlighet blir spredt på identisk måte.

Perlemorskyer krever spesielle temperaturforhold for å vise seg, for de oppstår først når temperaturen ligger under –78° celsius. Fordi skytypen krever så lave temperaturer, opptrer de hyppigere jo nærmere man kommer polregionene, og de forekommer oftest i vinterhalvåret.

Rundt 50–55° nord, der blant annet London og Moskva ligger, kan man se perlemorskyer et par ganger i året, mens de er oftere å se lenger nord.

Kulden skaper perlemorskyene

Perlemorskyer består av små og nesten like vanndråper eller iskrystaller som først dannes når temperaturen faller under –78 °C.

1. Det blåser en kald vind over et fjell.

2. Luften begynner å svinge opp og ned.

3. I den øvre delen av svingningen er trykket lavt, og det får luftens temperatur til å falle.

4. Når luften er tilstrekkelig kald, oppstår små iskrystaller med nesten identisk størrelse som samler seg og blir til skyer.

5. Når sollyset treffer iskrystallene, brytes lyset likt og spres som i et prisme i regnbuens farger.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: