Er snøfnugg også symmetriske?

Snøfnugg har forskjellige størrelser, men er de egentlig også symmetriske som iskrystallene?

1. september 2009

Et snøfnugg er i virkeligheten en gruppe iskrystaller som har hektet seg sammen. De enkelte fnuggene kan bestå av opptil 100 krystaller og ha en diameter på 2,5 cm – men så store snøfnugg er sjeldne. Iskrystaller dannes når temperaturen i vannholdige skyer faller til under frysepunktet. Vannmolekylenes struktur gjør at iskrystallene nesten alltid dannes i symmetriske, sekskantede former – tre- eller tolvkantede krystaller kan også forekomme – og snøfnugg kan derfor også være symmetriske. Hvordan de enkelte krystallene ellers kommer til å se ut, avhenger av temperaturen og fuktigheten i luften. Hvis temperaturen er varmere enn 40 minusgrader, vil iskrystallene dannes ved at vannmolekylene hekter seg fast på en støvpartikkel i luften. Er luften kaldere enn 40 minusgrader, vil vannmolekylene samles i et iskrystall av seg selv. Jo kaldere det er i vedkommende sky, jo mindre vanndamp vil det som regel være, og iskrystallene blir små og kompakte. Omvendt vil iskrystallene vokse seg større jo mer vanndamp det er i skyen – vanligvis ved høyere temperaturer. I tempererte og kalde områder dannes iskrystallene som regel i troposfærens øverste lag, 10 000 – 13 000 meter over oss. Men over høye fjell og i polarstrøkene kan det skje helt nede ved jordoverflaten. Et spesielt fenomen oppstår ved at varm luft ligger oppå et lag med kald luft, og denne kombinasjonen fører til overmetning av den kalde luften. Da kan det dannes små, nåleformede iskrystaller – selv uten en sky i nærheten. Snø fra skyfri himmel er derfor vanlig i Antarktis, der overflatetemperaturen noen steder er under 50 minusgrader.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: