Great Blue Hole, Belize

Grunnen under oss får hull som en ost

7. mars 2011 av Keld Conradsen

I virkeligheten er forklaringen enkel. Det kreves bare et hulrom i grunnen som overflaten kan synke ned i. Underjordiske huler dannes som regel ved at grunnen løses opp av regnvann som ganske langsomt siver ned gjennom bakken. Dryppsteinshuler, slik vi kjenner dem med stalaktitter og stalagmitter, er dannet på nettopp denne måten. Og er det tid nok til rådighet, blir grunnen etter hvert gjennomhullet som en sveitserost. Det får overflaten til å synke. Noen ganger skjer det i dramatiske synkehull, men også ofte mer stille og rolig. Ved overflaten gir det seg utslag i et ujevnt terreng som geologene kaller et karstterreng etter et område i Nord-Italia, Slovenia og Kroatia, der landskapsformen er svært utpreget.

Karst betegner oppløsningsprosessene som fører til dannelsen av et karstlandskap. Men i tillegg snakker geologene også om ”pseudokarst”, noe som betyr uekte karst. Pseudokarst er en betegnelse for hull i bakken der hulrommene i grunnen er dannet ved andre prosesser enn oppløsning. Det kan være naturlig oppståtte huler, for eksempel i forbindelse med jordskred eller lavastrømmer. Men det kan også være huler som er dannet av en eller annen form for menneskelig aktivitet.

Og det var faktisk det som var tilfellet i Guatemala by i 2007 og 2010. Etter synkehullet i 2007 var forklaringen i første omgang at hullet skyldtes oppløsning av kalkbergarter i grunnen. Guatemala by er imidlertid bygd på vulkansk pimpstein som ikke kan løses opp av vann. Senere fant myndighetene ut at det hadde vært brudd på en hovedkloakkledning, og at vannet som strømmet ut, hadde revet med seg den løse pimpsteinen på veien, og på den måten etter hvert skapt et stort hulrom i grunnen. Noe lignende har antagelig vært på ferde ved det nye synkehullet i 2010. I det sistnevnte tilfellet ble problemet forsterket av de voldsomme vannmengdene i forbindelse med orkanen.

Bil forsvant i dypet i Tyskland

Synkehull og karstprosesser er altså ganske naturlige fenomener som finnes overalt i verden. I et nylig tilfelle fra november 2010 sank bakken i et boligområde i den lille tyske byen Schmalkalden plutselig og dramatisk og etterlot et 30 meter dypt hull som slukte en bil.

Årsaken var at underjordiske saltlag var blitt løst opp av grunnvannet, men heldigvis kom ingen mennesker til skade. Og selv om det var ren flaks, er synkehull ikke alltid bare negativt. Faktisk skaper karstprosesser mange steder i ubebodde områder vakre og varierte landskaper med stor biologisk verdi. Eksempler er hullene i Indonesias regnskoger og det berømte Great Blue Hole utenfor kysten av Belize. Likevel er synkehull et økende problem rundt om i verden.

Sinkhole, Thüringen

Mange forskere arbeider derfor med å kartlegge problemet. Dr. Lev Eppelbaum ved Tel Aviv University i Israel har i flere år sammen med jordanske og franske kolleger arbeidet intenst med synkehull ved Dødehavet. Han beskriver omfanget av problemet slik:

”Bare i USA beløper skader fra karstfenomener seg til 15 milliarder dollar i året.”

En god del av forklaringen på dette enorme beløpet er at vi i det moderne samfunnet i stadig større grad tærer på vannet nede i bakken – på grunnvannsressursene. Vann er en nødvendig del av dagliglivet, i industrien og til irrigering av landbruksområder. Noen steder pumper vi bort grunnvannet for å holde forskjellige konstruksjoner tørre, andre steder tørrlegger vi hele våtområder for å kunne utnytte arealet til landbruk eller bygging. Kombinert med en stadig økende befolkning har det mange steder ført til knapphet på vann.

Pessimistiske utsagn handler til og med om at krigene i det 21. århundret kommer til å handle om vann og ikke om olje. Her og nå betyr det for grunnen at grunnvannsspeilet synker mange steder. Dermed kan underjordiske hulrom som tidligere var fylt med vann, bli tørre og ustabile. Når de til slutt gir etter for vekten av de overliggende lagene, har vi det gående.

Et eksempel er den vestlige delen av Florida i USA der synkehull forekommer naturlig. Der har bruk av grunnvann fått grunnvannsspeilet til å minke markant de siste tiårene. Det har ført til en stor økning i antall synkehull ved overflaten med mange skader på bygninger og veier som resultat.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: