nb_u39 alkohol

Denne ukens nyheter fra vitenskapens verden - uke 39

Genene dine bestemmer om du nyter alkohol. Einstein-oppdagelse var ikke oppsiktsvekkende, og en mystisk ruin trollbinder grekerne. Illustrert Vitenskap har valgt ut fem av ukens viktigste forskningsnyheter.

25. september 2014 av Carsten Nymann
  • Liker du å drikke? Genene bestemmer Om du setter pris på en pils, drikker en god vin eller nyter en 12-år gammel Whisky har å gjøre med noe dypere enn oppdragelse, viser ny forskning. Amerikanske forskere har kikket nærmere på to gener som styrer smaksopplevelse samt ett enkelt gen som har å gjøre med brennende fornemmelser i munnen. Variasjoner i genene avgjorde om en gruppe testpersoner fant alkohol bittert eller ikke. Kilde: Alcoholism: Clinical and Experimental Research

  • Google avslører mystiske mønstre Over 50 såkalte geoglyfer – store mønstre på jorden – er oppdaget nord i Kazakhstan takket være Internet-tjenesten Google Earth. I ett år har arkeologer undersøkt de 90–400 meter store geometriske formene, som for de flestes vedkommende består av jordhauger. Men inntil videre kan forskerne bare bekrefte at mønstrene er skapt av et oldtidsfolk. Kilde: livescience

  • Einstein-bølger var bare støv Umiddelbart etter Big Bang for 13,8 milliarder år siden, utvidet universet seg med en hastighet som oversteg lysets og skapte bølger i romtiden. Teorien ble fremsatt av Albert Einstein i 1916, men først i mars i år lyktes det astronomer å bekrefte eksistensen av de såkalte gravitasjonsbølgene. Trodde de. En ny analyse viser at bølgene i virkeligheten bare er kosmisk støv. Kilde: Astronomy & Astrophysics

  • Fysikere oppnår teleportasjon For første gang har et lag fysikere lykkes med å teleportere informasjon over en avstand på hele 25 km. Til forsøket anvendte forskerne fotoner, som er subatomære lyspartikler. Et foton ble satt i en bestemt tilstand som representerte et stykke informasjon, og forskerne kunne etterpå avlese tilstanden i et annet foton 25 km unna. Kilde: Nature Photonics

  • Aleksander den store spøker i Hellas Funnet av et gigantisk gravkammer på 500 meter i omkrets har snudd Hellas på hodet. Gravkammeret er datert til 4. århundre f.Kr. og har ligget i oldtidens Amphipolis, som var en flåteby i det makedoniske kongeriket under Aleksander den store. Lokalbefolkningen spekulerer på om graven kan tilhøre selveste Aleksander, som ifølge historien ellers ble gravlagt i Egypt. Kilde: BBC

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: