Synker ikke grunnen sammen når vi pumper opp oljen?

All den oljen vi pumper opp, må da etterlate seg noen enorme hulrom i berggrunnen. Er det ikke en risiko for at grunnen skal synke sammen?

1. september 2009

Olje og gass ligger i mikroskopiske hulrom i mer eller mindre porøse bergarter. Disse hydrokarbonene, som de også kalles, finnes i varierende dybde i berggrunnen, ofte på 2000–4000 meters dyp. Hulrommene kan samlet sett utgjøre over 30 prosent av bergartens volum. På grunn av lagene av bergarter ovenfor har oljen et forholdsvis stort trykk i hulrommene. Når oljeproduksjonen blir satt i gang og oljen pumpes opp, faller trykket i hulrommene i det oljeførende laget, som så blir presset sammen av lagene over. Det gjør faktisk at jordoverflaten eller havbunnen synker ned. Til en viss grad er det imidlertid mulig å kompensere for denne effekten ved å pumpe saltvann tilbake i borehullene. Nedsynkingen er blant annet konstatert i Nordsjøen. I 1987 – 16 år etter at oljeproduksjonen på Ekofisk-feltet begynte – måtte boreplattformene heves seks meter for å unngå å bli overskylt av havet. I 1994 hadde nedsynkingen økt med seks meter, og det måtte konstrueres nye plattformer.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: