Hvordan kan planter røre på seg?

Bladene på noen planter lukker seg om kvelden eller når man rører ved dem. Hva kan det skyldes?

1. september 2009

Vanligvis knyttes bevegelser bare til dyr og mennesker. Men planter er ikke så passive som man kan forledes til å tro, selv om de vanligvis står med røttene dypt plantet i bakken og mangler et muskelbasert bevegelsesapparat. Vanlig vekst skjer gjennom celledeling, og det gjør bevegelsen umulig å reversere. Men noen planter kan foreta bevegelser som går tilbake til utgangspunktet. Disse bevegelsene henger sammen med endringer i saftspenningen i bestemte planteceller. Det kan være rytmiske døgnbevegelser som blomster eller blader foretar. Blant annet har gjøksyre og mange bønneplanter blader som folder seg sammen om natten. Forskerne tror at sammenfoldingen skjer for å minske varmetapet om natten. Den svenske botanikeren Carl von Linné kalte plantenes nattbevegelser for plantesøvn, og selv i dag er det mange botanikere som kaller dem for søvnbevegelser. Ved den innerste delen av bladene som kan bevege seg, finner man vanligvis en oppsvulmet sylinderformet struktur. I denne strukturen befinner det seg flere store, tynnveggede planteceller, og når mengden av væske i cellene forandrer seg, beveger det planten. Skal et blad for eksempel løfte seg, fylles de nederste cellene i organet med væske, mens de øverste tømmes. Planten styrer væskemengden ved å endre det osmotiske trykket, blant annet med kaliumioner. I plantecelle-veggen sitter det små pumper som fører kaliumioner inn i cellen når væsketrykket må opp. Den økte kaliumionekonsentrasjonen skaper nemlig vanndiffusjon gjennom den porøse cellemembranen. Når cellen skal tømmes for vann, blir kaliumionene pumpet ut av cellene. Cellepumpene kan styres av plantenes biologiske ur, som består av biokjemiske molekyler som blant annet det lysfølsomme phytokromet. Dette urets virkemåte er ikke helt kjent, men man vet at det synkroniseres med dagslyset, noe som også er bakgrunnen for at plantene kan bevege bladene på det samme tidspunktet hver dag.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: