Saturn

Saturn kalles en gasskjempe, men betegnelsen er litt misvisende, for det meste av planeten er flytende.

© Shutterstock / Claus Lunau

Hvor begynner overflaten på en gassplanet?

Gassplaneter har ikke noen overflate, så astronomene har funnet en annen metode for å bestemme hvor den begynner.

28. november 2017

Saturn er en av de fire store gassplanetene som holder til i den ytre delen av solsystemet. Den består nesten utelukkende av hydrogen og helium og har derfor ingen fast overflate, som vi kjenner det fra de indre planetene som Merkur, Venus og jorda.

Hydrogen endrer tilstand 

Et forsøk på en landing på Saturn ville resultere i at romskipet fortsatte å synke helt til det ble knust av trykket eller smeltet i varmen. 

I gassplaneten stiger både trykk og temperatur i takt med at sentrum kommer nærmere.

Underveis blir gassene stadig tykkere, og omkring 1000 kilometer nede begynner hydrogenet å bli flytende i en glidende overgang. 

Om lag halvveis inne mot kjernen blir trykket så høyt at det flytende hydrogenet igjen endrer tilstand og blir elektrisk ledende – såkalt metallisk hydrogen.

Kjernen er fast

Astronomene er mer usikre på hvordan Saturn ser ut helt inne i sentrum, men de er enige om at kjernen er fast og består av stein og forskjellige former for is.

GÅ PÅ OPPDAGELSESFERD I UNIVERSET med et abonnement på Illustrert Vitenskap

På tross av temperaturer i kjernen på opp mot 10 000 grader holdes isen i fast form fordi trykket er 10 millioner ganger høyere enn ved jordas overflate, noe som presser vannmolekylene sammen til fast form.

Men for å kunne bestemme planetens omkrets definerer astronomene ofte overflaten som det stedet hvor trykket er det samme som ved havoverflaten på jorda, én atmosfære.

Lyn danner diamanter i Saturns indre

I 2013 fant amerikanske forskere ut at det kan dannes centimeterstore diamanter i Saturns indre.

Når lyn øverst i atmosfæren treffer metanmolekyler, dannes det karbonatomer som binder seg sammen i sotpartikler. 

De faller inn mot kjernen, og om lag 6000 kilometer nede er trykket så høyt at karbonet blir til diamanter. Lenger nede smelter de igjen ved temperaturer over 8000 °C.

Mesteparten av gasskjempen er flytende

Saturn kalles en gasskjempe, men betegnelsen er litt misvisende. Mesteparten av planeten er flytende, for det enorme trykket i Saturns indre presser gassene sammen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: