Edderkopp med dykkerklokke

Utvendig silkelunge sikrer oksygen under vann

Den europeiske vannedderkoppen har drevet bruken av silketråder til det ytterste. Den konstruerer et kammer langs planter i sjøer og myrer og fyller det senere med luft. Slik kan edderkoppen bruke kammeret som et hjem under vannet der den søker ly, spiser, parer seg og gjemmer eggene. Den spesielle dykkerklokken gjør at den kan leve hele livet under vann.
Til nå har man ikke visst om edderkoppen bare brukte luften i atmosfæren til å skape seg et vannfritt miljø, eller om den også brukte luften til å puste i. Derfor ville biologene undersøke om edderkoppen la stor vekt på at kammeret inneholdt luft med riktig oksygenkonsentrasjon. Ved forsøk oppdaget de at vannedderkoppen hele tiden kontrollerte luftkvaliteten ved å måle forekomsten av CO2 i kammeret. Ved for høy karbondioksidgehalt sørget edderkoppen for å hente frisk luft fra overflaten.
Forsøkene viser, sier forskerne, at vannedderkoppen bruker dykkerklokken som oksygen-reservoar i tillegg til de andre funksjonene. Dermed mener de at kammeret kan kalles en ekstern lunge – en dykkerklokke – som har hjulpet edderkoppen til å erobre et helt annet miljø enn den egentlig var utviklet for.
Så vidt man vet er vannedderkoppen det eneste dyret som bringer inn og måler luften i et kammer under vannet.