Bånd

Hva er polarlys?

Polarlys er praktfullt, men hvordan blir det til, og finnes det på andre planeter?

13. desember 2010

Polarlys er fellesbetegnelsen for nordlys og sørlys. Det internasjonale navnet er aurora, oppkalt etter romernes gudinne for morgenrøden som i utseende kan ligne polarlysets rødlige glød. Polarlyset oppstår over Jordens poler når energirike partikler fra Solen støter sammen med jordatmosfæren.

Nordlyset ser vi vanligvis bare i et belte rundt Jorden mellom 60 og 70 grader nord, mens sørlyset er tilsvarende aktivt i hovedsak mellom 60 og 70 grader sør. Når Solen er ekstra aktiv, kan man ha flaks og se polarlyset helt ned til cirka 50 grader, noe som hos oss betyr de nordlige delene av Sentral-Europa.

Solaktiviteten er et uttrykk for mengden av partikler som forlater Solens gravitasjonsfelt. Partikkelstrømmen avhenger blant annet av antallet solflekker på soloverflaten. Økt sol-aktivitet betyr kraftigere bombardement av partikler mot Jordens magnetfelt. Det har som resultat at både nordlyset og sørlyset blir kraftigere og sprer seg over et større område. De to ringene av lys rundt polene er i bunn og grunn speilbilder av hverandre, og i de solaktive periodene er det særlig den røde fargen som er synlig på langt hold.

Fargen skyldes oksygenatomer i 300–400 kilometers høyde, noe som forklarer hvorfor lyset kan ses over store avstander. Ned til cirka 100 kilometers høyde avgir både nitrogen og oksygen lys, som man ser i kraftig gulgrønt, kombinert med rødfiolett eller blått lys.

Northern lights Jupiter

Polarlys er ikke enestående for Jorden. Alle planeter med en atmosfære viser en lysreaksjon på solvindpartiklene, men det må et magnetfelt til for å få samme lysstruktur som på Jorden. Saturn og Jupiter har magnetfelt som ligger parallelt med aksen de dreier rundt, og de har derfor en ring av lys rundt nord- og sydpolen. Når magnetfeltene ikke er parallelle med planetaksen, som på Uranus og Neptun, blir bildet mer rotete.

Solvind skaper polarlys

Polarlyset oppstår over jordpolene når energirike partikler etter utbrudd på Solen slår inn i jordatmosfæren. I polarstrøkene bøyes magnetfeltet inn mot polene, og strømmen av ladede partikler skaper et elektrisk felt som særlig påvirker molekylene ytterst i atmosfæren.

Det er mengden av solpartikler som styrer styrken i polarlyset. Når det er magnetiske stormer, sender Solen mange flere partikler av sted. Med en forsinkelse på én til tre dager gir det et nordlys som er mye kraftigere enn normalt.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: