© Liz Hirst/Wellcome Images

Gjett et mikroskopbilde: Brennesle eller borrelås?

Væsker, flimmerhår og celler fremstår i glitrende farger og fabelaktige former når forskerne med avanserte mikroskoper viser oss verden i et helt nytt perspektiv. I mikroverdenen kan selv velkjente objekter være vanskelige å kjenne igjen på helt nært hold. Kan du?

21. januar 2018 av Stine Overbye

Brenneslens blader og stengel er spekket med bitte små brennhår, og de ser imponerende ut på kloss hold. 

Hårene er rør av kisel – en form for glass som ved bare selv lett berøring, brekker av spissen og etterlater en skrå og skarp bruddflate, omtrent som når man slår halsen av en flaske. 

Bruddflaten trenger lett inn gjennom huden, der cellen tømmer seg for gift. 

Resultatet er en brennende og sviende følelse som kan vare i flere timer, og en hud som bobler opp med små, væskefylte blærer. 

Giften består av en rekke kjemiske stoffer, blant annet serotonin og histamin – sistnevnte kan forårsake små hevelser i huden.

Fordyp deg i hver eneste detalj av vårt fantastiske univers med et abonnement på Illustrert Vitenskap

© Shutterstock

Elektronstråle avslører alt

Elektronmikroskopet bruker en stråle av elektroner som har mye kortere bølgelengde enn lys og derfor gir høyere oppløsning. Strålen reflekteres i spesifikke mønstre eller går gjennom prøven og fanges opp på den andre siden.

Linsene består av magneter som fokuserer elektronstrålen mot motivet, som kan forstørres millioner av ganger. Det finnes to varianter av instrumentet: transmisjonselektronmikroskopet (TEM) og skannerelektronmikroskopet (SEM).

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: