Bjørnedyr lever overalt på kloden

Galleri: Levende døde

De finnes overalt – fra dyphavet til 10 000 meter oppe i atmosfæren. De kan klare seg uten vann i årevis og tåler temperaturer fra nær det absolutte nullpunkt til pluss 150 grader C.

1. mars 2011

De ligner små vingummibamser på avveier der de møysommelig vralter av gårde. Men ta ikke feil av bjørnedyrene. I likhet med superheltene i den fiktive verden skjuler de nærmest overnaturlige evner bak et stillferdig ytre. Bjørnedyr er verdens mest hardføre dyr. De kan overleve uten vann i flere år, nedfrysing til minus 272 grader, oppvarming til 151 grader, 1000 ganger større doser radioaktivitet enn mennesker, vakuum og trykk som er 6000 ganger større enn på landjorden.

Bjørnedyrenes hardførhet skyldes at de kan gå inn i en ekstrem dvale der de tørker helt ut og setter alle livsprosesser på vent. På den måten kan de tilbringe opptil 90 prosent av livet sitt som levende døde. Men selv om bjørnedyr kan tørke ut, lever de alltid i nærheten av vann. I havet finnes de overalt – fra solfylt overflatevann til evig mørke på havbunnen. De fleste bjørnedyrarter lever imidlertid på land i vannhinnen rundt mose og lav.

De aller færreste mennesker har sett et bjørnedyr, for det krever vanligvis et mikroskop. De minste av de omkring 1000 kjente artene bjørnedyr blir bare 0,05 mm lange, mens kjempene ikke kan bli mer enn 1,5 mm. Bjørnedyr er dermed blant de minste flercellede dyrene på Jorden. De er så bitte små at de ikke trenger spesielle organer til å fordele oksygen i kroppen, men kan forsyne cellene ved bare å la oksygen trenge inn gjennom huden.

Når bjørnedyr vokser, går de gjennom opptil 12 hudskift for å få plass til seg selv. I motsetning til de aller fleste andre flercellede dyr vokser ikke bjørnedyr ved å danne flere celler, men ved at de enkelte cellene i kroppen blir større.

Hver art bjørnedyr består altså av et bestemt antall celler, som regel rundt 40 000. De 40 000 cellene er imidlertid uhyre effektivt utnyttet, for bjørnedyr har en komplisert anatomi. Det er rett og slett imponerende hvor mange biologiske funksjoner som er presset inn i de små, tykke kroppene.

Bjørnedyrets nervesystem består av en stor tredelt hjerne og åtte nervebunter. Noen arter har øyne som er sunket inn i forhjernen og består av en kopp med lysregistrerende pigmenter. Munndelene hos bjørnedyret er helt spesielle. De er omdannet til sylspisse stiletter som dyrene skyter ut av munnen for å bore hull på planter eller bakterieceller og suge innholdet ned i svelget.

I likhet med munndelene kan bena hos bjørnedyret trekkes ut og inn. Dyrene er utstyrt med både forover- og bakovergir, for det er en klar arbeidsdeling mellom de fire benparene. Dyret benytter de tre forreste til å bevege seg fremover, mens det bakerste fungerer som revers og bremser.

Hos mange arter trenger hannen ikke gå særlig langt for å finne en partner. Det kan leve opptil 20 000 bjørnedyr i ett enkelt gram mose, og de fleste individer er til og med hunner. Hannen må likevel vise seg fra sin beste side og i lang tid berøre henne med sine lange sansebørster før den utkårede innlater seg på en paring. Resultatet av anstrengelsene hans viser seg to uker senere når hunnen legger 1–30 egg. To uker deretter bryter de nye små bjørnedyrene ut av egget ved å ta hull på skallet med sine spisse stiletter.

Det ytre skallet på egget har ofte utvekster i bestemte mønstre. Kanskje sikrer de effektiv forsyning av oksygen til fosteret når eggene ligger tett sammen i for eksempel døde blader, der det lett kan oppstå oksygenmangel. Overflatestrukturen er ikke bare viktig for at fosteret skal overleve, men også for biologene når de skal artsbestemme et bjørnedyr. Strukturen er nemlig artsspesifikk, og i noen tilfeller kan det være vanskelig å artsbestemme et bjørnedyr uten å ha nøye undersøkt egget.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: