T. rex var i starten dverg

Nyoppdaget dino er en Tyrannosaurus på størrelse med et menneske

90 ganger større. Så stor er forskjellen på en Tyrannosaurus og forfaderen, den lille ­Raptorex kriegsteini, som nettopp er funnet i Kina.
Paul Serano/University of Chicago
90 ganger større. Så stor er forskjellen på en Tyrannosaurus og forfaderen, den lille ­Raptorex kriegsteini, som nettopp er funnet i Kina.

Funnet av en 125 milli­oner år gammel dinosaur i Kina kaster helt nytt lys over utviklingen til dinosaurenes konge – den fryktinngytende kjøtt­etende kjempen Tyrannosaurus rex. Paleontologen Paul Sereno ved University of Chicago, USA, har sammen med kinesiske kolleger avslørt en nesten komplett mini-T. rex.

Den nye dinosauren, som er forløperen til T. rex, er døpt Raptorex kriegsteini. Utvokst målte den lille rovdinoen 2,5 meter fra hode til hale og veide 65 kilo – cirka samme kampklasse som et menneske.

Dinoen var en lynrask og effektiv jeger

Det bemerkelsesverdige er at R. kriegsteini har en kroppsform som stemmer overens med T. rex, som dominerte perioden kritt 40–60 millioner år senere og målte opptil 12 meter og veide seks tonn.

Likhetene omfatter de store muskuløse bena, de under-utviklede armene og det store hodet med de kraftige kjevene og skarpe tennene. Forskerne er ikke i tvil om at Raptorex krieg­steini var en lynrask og effektiv jeger som tok mindre byttedyr enn T. rex. Funnet
viser at T. rex’ imponerende kroppsbygning ble perfek-sjonert i ministørrelse, og at designen tålte å bli forstørret over 90 ganger i tidens løp. Det gir oss et helt annerledes bilde av utviklingen til T. rex.

Drapsdesign utviklet for 125 millioner år siden

Det ser altså ut til at ”draps­designen” oppsto alt for 125 millioner år siden, og at rov-dinoen helt fra starten av løp og tok igjen byttet og drepte det med et kraftig bitt, og at armene bare hadde en hjelpefunksjon under parteringen. Til nå har man trodd at T. rex utviklet seg fra en stamfar med vanlig armlengde, og at endringene i kroppsstørrelse gikk utover armene som ikke kunne utvikle seg videre fordi vekten av dem ville ødelagt dyrets balanse når det løp.

Velkommen til nr. 13/2010

Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Illustrert Vitenskap. Påmelding her

Gallup

Forskerne kan forbedre hukommelsen hos mus og mennesker med genmanipulering og piller. Ville du sagt ja til en slik behandling?


2 x Illustrert Vitenskap + valgfri velkomstpakke = kr 39,50

Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.

Hent artikkelserien "... i tall"

Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?