Dinosaurenes neser er et seriøst forskningsområde. Ikke bare er forskerne interessert i å finne ut hvordan fortidens dinoneser egentlig så ut. De vil også gjerne vite hvordan dyrene trakk pusten og opprettholdt andre kroppsfunksjoner.
Til nå har forskerne ment at de kjøttfulle neseborene var forholdsvis små, og at de satt nær øynene. Men dette avviser paleontologen Lawrence Witmer, Ohio University, USA, på bakgrunn av sin nyeste forskning. Witmer hevder at neseborene var store – muligens fordi de skulle hjelpe dyrene til å bli kvitt kroppsvarmen – og at de satt nærmere munnen enn øynene. Det er de nålevende etterkommerne av dinosaurene som har hjulpet Lawrence Witmer til å komme til den overraskende konklusjonen. Etter å ha undersøkt 65 røntgenbilder av kranier fra blant annet krokodiller, fugler og firfisler kunne han se et tydelig mønster: For alle dyrenes vedkommende gjaldt det at brusk, blodkar og annet mykt vev satt langt fremme på snuten, like i nærheten av munnen. Plasseringen gjaldt for den saks skyld også for de pattedyrene Witmer undersøkte. Siden nesebormønsteret er så tydelig ensartet for nesten alle dyr, mener den amerikanske forskeren at det også gjaldt for dinosaurene, som døde ut for 65 millioner år siden.
Illvit: Les blant annet om maneter som opptrer som klimavoktere, om løsningen på migrenens mysterium og om en gammel plage som er vendt tilbake.
Diverse: Få de første to numrene og velg ut én av tre velkomstpakker for bare kr 39,50.
Illvit: Visste du at man kan være så heldig å se 20 stjerneskudd i sekundet under en meteorstorm?