Får ikke hakkespetten hjernerystelse?

Hvordan unngår hakkespetten å få hjerne- og kranieskader på grunn av hakkingen?

1. september 2009

Umiddelbart kunne man tro at hakkespetten ville få hjernerystelse eller i det minste en kraftig hodepine av det voldsomme hakkearbeidet, som får treflis til å fly i alle retninger. At det ikke er tilfellet, skyldes at hakkespettene har en helt spesiell anatomisk utforming av kraniet. Hakkespettens hode er konstruert med en rekke bevegelige knokler mellom det sterke, skarpe nebbet og hjerneskallen. Denne anatomiske oppbygningen virker som en effektiv støtdemper. Vi kan sammenlikne hakkespettens kranium med en støtabsorberende kasse som hjernen ligger i. Menneskets hjerne ligger derimot – forenklet sagt – i en sekk som er fylt med væske. Når vi slår hodet, for eksempel ved et trafikkuhell, vil hjernen hoppe og danse rundt i sekken slik at det kan oppstå varige skader på vev og nervefibrer. Men ikke hos hakkespetten. Som støtdemperne i en bil absorberer ujevnheter i veien, absorberes støtene av fuglens kraniekasse så de ikke forplanter seg til hjernen. Hakkespettens hakking foregår dessuten i ett plan – frem og tilbake som en metronom – og derfor blir ikke hjernen utsatt for de roterende bevegelsene som er spesielt ødeleggende. Musklenes, hodets og halsens opp- bygning er dessuten tilpasset gjennom årtusener nettopp til å drive nebbet frem med stor kraft og absorbere rystelsen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: