Når slanger beveger seg over kupert terreng, bruker de steiner eller kvister for å få feste mot underlaget. Men til nå har det vært et mysterium hvordan de gjør det når underlaget er plant. Nå har forsøk med snoker ved Georgia Institute of Technology og New York University oppklart saken.
Forskerleder David Hu bedøvet slangene og testet deretter hvilken motstand som oppsto når han trakk dem i forskjellige retninger. Det viste seg at det forekommer dobbelt så mye friksjon når en slange beveger seg sideveis som når den piler fremover, og 50 prosent mer friksjon når slangen skyver seg bakover i forhold til fremover. Den høyere friksjonen skyldes motstand fra skjellene,
og slangen bruker friksjonen til å skape den bølgende bevegelsen fremover.
De cirka 35 cm lange melkesnokene kan godt bevege seg fremover uten å lage de karakteristiske bølgebevegelsene, men det ville krevd mye større innsats. Derfor foretrekker slangene av og til så vidt å løfte en del av kroppen en tanke klar av underlaget. Slangen bruker løftebevegelsen til å skape et ekstra press på den delen av kroppen som styrer fremdriften idet løftebevegelsen skjer. Fordi vekten er konsentrert der, gir det slangen en mulighet til å regulere mengden av friksjon som skjellene skaper.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.