Marinbiolog utforsker gåtefull gigant

Da Brad Norman for første gang møtte en hvalhai i havet utenfor vestkysten av Australia, ble han så begeistret at han var nær ved å sette snorkelen i vrangen. Men han ble ikke redd. Siden da har den australske marinbiologen viet en stor del av livet til å utforske og bevare den gåtefulle kjempen.

Selv om hvalhaien kan bli så lang som en buss og derfor burde vært vans­kelig å overse, vet biologene forbausende lite om verdens største fisk. Hvalhaiens paring, fødsel, oppvekst, vandring og død er uhyre lite studert.

Til 1986 hadde vitenskapen bare registrert 320 observasjoner av hvalhai. Siden da har tallet imidlertid økt eksplosivt, og kjempen, som lever i de varme farvannene rundt ekvator, er nå blitt registrert utenfor 124 forskjellige land. Det skyldes særlig den store veksten i dykkerturisme.

Brad Norman fester en datamåler i hvalhaiens 14 cm tykke hud. Måleren registrerer dyrets fart og dybde.

Amatørdykkerne spiller en avgjørende rolle i et av Brad Normans mest geniale prosjekter til utforskning av hvalhaien. Når man møter en hvalhai i havet, er
det mest iøynefallende de lysende, hvite flekkene, som mest av alt minner om en undersjøisk stjernehimmel. Det ga Brad Norman ideen til å bruke flekkene som et slags fingeravtrykk som gjør det mulig å identifisere hvert enkelt individ helt nøyaktig.

Derfor opprettet han i 1999 databasen ECOCEAN, der alle kan sende inn sine egne fotografier av hvalhaier. Databasen gjør det mulig å regist­rere dyrenes vandringer og antall uten å forstyrre dem. Både forskere og amatørdykkere har bidratt flittig til ECOCEAN, som i dag inneholder over 23 000 bilder av over 19 000 forskjellige individer.