Sahara skjuler fossiler etter de mest utrolige krokodillearter. Med lange ben som pekte ned under kroppen som hos pattedyrene – ikke ut til siden som i dag – ligner flere av dem overhodet ikke krokodillene slik vi kjenner dem. Helt fra 1997 har forskere, anført av den amerikanske paleontologen Paul Sereno, studert de underlige dyrene i detalj, og han er svært begeistret.
”Disse krokodillene har tilpasset seg livsvilkårene på en utrolig fascinerende måte,” sier Sereno.
Den imponerende samlingen av forsteinede arter dekker krokodiller med helt ulike livsformer, men alle fra en periode for mellom 110 og 95 millioner år siden da området besto av elver og våtmark. Mange av artene opptrer fåtalling, så det er vanskelig å si hvor vanlige de var, men de kan lett ha vært et dominerende innslag i datidens dyreliv. De største og mest gruoppvekkende artene har ligget øverst i næringskjeden, mens de minste artene godt kan ha fylt den samme rollen med å finne mat på skogbunnen som gnagerne har i dag.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.