Hvorfor er ikke skogen blå?

Man kan ikke si at disse fargene generelt er naturens farger. ”Naturen” er et vidt begrep, og farger som f.eks. blått finnes mange steder. Det kan være i havet og himmelen, og noen skogblomster er blå, og fugler kan ha blått i fjærdrakten.

Det er nok derfor mer korrekt å kalle grønne, brune, gule og røde farger for plantenes farger. Planters cellevegger består hovedsakelig av cellulose og lignin. Disse stoffene gir stivhet og styrke til
plantene, men de er vanskelige å bryte ned.

Etter at løvet har falt, vil det legge seg i skogbunnen og fremstår som mørkt og brunlig fordi det absorberer en stor del av sollyset. Om sommeren er grønt den dominerende plantefargen. Det er fordi de solfangende pigmentene i bladene særlig absorberer energi i den blå og den røde enden av sollysets spektrum, og derfor reflekteres den grønne delen av sollyset. Om høsten kan bladene på løvfellende trær få røde og gule farger, for de grønne klorofyllpigmentene brytes ned og gir dermed plass for andre fargepigmenter i bladene.

Mange dyr bruker sterke farger i huden, pelsen eller fjærdrakten, bl.a. når de skal gjenkjenne hverandre eller forsvare seg ved å signalisere at de er farlige. Særlig i miljøer der mange dyrearter lever tett sammen, f.eks. i tropisk regnskog eller på korallrev, finner man en eksplosjon av farger, som langt overgår plantenes farger. Hvilke farger man vil kalle naturfarger, avhenger derfor av hvor man befinner seg.