En av de mest spesialiserte artene valgte Paul Sereno å gi navnet hundekrokodillen. Den hadde kort og spiss snute pluss lange og slanke ben som gjorde det mulig for den å stikke av i en viss fart hvis den følte seg truet. Men artens mest usedvanlige trekk var de korte og butte tennene.
Krokodiller flest har såkalte gripetenner, som er spisse og kraftige tenner som egner seg godt til å holde byttet fast med. Derimot er ikke gripetenner særlig egnet til å bite ting i stykker med, og faktisk kan krokodillene sjelden tygge, de må i stedet sluke byttet helt eller i digre klumper.
De korte, butte tennene viser at arten var planteeter – ganske uvanlig til krokodille å være.
Hundekrokodillens tenner ser helt annerledes ut. De er kraftige og flate på toppen, en form som er typisk for planteeterne i andre dyregrupper. Arten var altså trolig planteeter – en usedvanlig egenskap i en dyregruppe som er kjent for å omfatte rovdyr. Den spisse snuten gjorde at arten kunne knipe kvister og grener av trær, som den deretter tygde med de kraftige tennene.
Kjennetegn: Spiss snute og butte tenner
Lengde: 1 meter
Føde: Grener og kvister

Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.