Åndedrettet viser veien til fortiden

Etter 220 millioner år og en utvikling som prøvde seg i utallige forskjellige retninger, ser vår tids krokodiller påfallende like ut. De har samme form for levesett som delvis vannlevende rovdyr som fanger byttet ved å ligge i bakhold. Arten med størst avvik er den sjeldne asiatiske gavialen, som har en ekstremt lang og smal snute. Men hvordan har krokodillene klart å overleve så lenge, mens andre arter har bukket under?

De første krokodillene levde på land, men noen av artene utviklet seg tidlig i retning av også å kunne leve i vann. Det kan ha gjort dem mindre sårbare under masseutryddelsen for 65 millioner år siden, da krokodillene var noen av de eneste store dyrene som klarte seg. Men andre vann­levende dyr døde ut, så kanskje var andre faktorer avgjørende. Paul Sereno mener at fordøyelsessystemet hadde stor betydning:

”Krokodillenes biologi gjør at de kan overleve i et helt år uten å ta til seg mat. Det var en av de sentrale årsakene til at de overlevde utryddelsen,” sier han.

Krokodillen utnytter oksygenet i luften

En tredje egenskap som kan ha spilt en rolle, er krokodillenes uvanlig effektive åndedrettssystem. Det førte nemlig til at de i betydelig større grad enn andre dyr kunne dra nytte av oksygenet i luften. I noen perioder gjennom Jordens historie sank oksygeninnholdet i atmosfæren kraftig, enkelte ganger til under 65 prosent av det som er dagens oksygennivå. I slike perioder hadde de dyregruppene som best utnyttet oksygenet en stor overlevelsesmessig fordel i forhold til andre.

Nye undersøkelser av alligatorenes anatomi har vist en overraskende stor likhet mellom alligatorenes og fuglenes måte å puste på. Forskerne har i mange år visst at fugler trekker pusten ekstremt effektivt. Takket være et komplisert system med indre luftsekker strømmer luften gjennom fuglenes lunger i én bestemt retning. Den må altså ikke inn og ut samme vei som hos pattedyr. Dermed kan fuglene få i seg opptil 250 prosent mer oksygen i ett åndedrag enn andre dyr.

Alligatoren trekker pusten gjennom de blå, røde og gule luftveiene før blodet opptar oksygen og skiller ut karbondioksid. Utpusten skjer via de grønne luftveiene.

Men det er de ikke alene om, viser det seg nå. Fugler og krokodiller er de eneste nålevende medlemmene av gruppen archosaurer, som var sjefer på landjorden for 250 mill. år siden da luften var svært oksygenfattig. Noen tror at archosaurene, og altså krokodillene, egentlig var aktive og jevnvarme dyr, slik fuglene er nå.

Uansett hva krokodillenes lange livsløp skyldes, må vi bare fastslå at de har funnet en konkurransedyktig kombinasjon. Den eneste trusselen i dag er mennesket. Det gjeve skinnet betyr at flere villbestander er truet. Men som art betraktet ser det likevel ut til at krokodillen vil klare seg – som den har gjort så mange ganger før.