Blinde personer hjalp forskerne

Forskerne oppsporet tyve pasienter til forsøket, blant dem Heather Bird. Seks av dem var totalt blinde og kunne overhodet ikke oppfatte lys. De resterende 14 var nesten blinde, men kunne skimte nyanser av lys. De seks personene som var totalt blinde, opplevde ingen forverring av hodepinen når de ble utsatt for lys. Men det gjorde til gjengjeld de 14 andre. De beskrev for forskerne hvordan smerten tiltok når de ble utsatt for lys – særlig lys i blå eller grå bølgelengder.

Oppdagelsen bekreftet Rami Burstein og kollegene hans i at de måtte se nærmere på noen netthinneceller som fortsatt var i funksjon hos de nesten blinde personene. Det ble raskt klart at det bare kunne være snakk om en gruppe celler med et fotopigment kalt melanopsin – også kalt retinale ganglionceller med melanopsin. Disse cellene er nemlig de eneste lysreseptorene som fortsatt fungerer hos nesten blinde personer.

For å undersøke om melanopsincellene virkelig var forbindelsesleddet mellom lys og smerte, gikk forskerne tilbake til laboratoriet og testet ut teorien på forsøksrotter. Rottene ble først påført migrene medisinsk og deretter utsatt for lys. Så injiserte forskerne farge i rottenes øyne og kunne dermed følge nervesignalenes bevegelser. Fargen spredde seg langs melanopsincellenes nervetråder til nerveceller i hjernesenteret thalamus midt i hjernen, der smertefølelsen aktiveres.

Når forskerne satte inn små elektroder i disse nervecellene i thalamus, oppdaget de at lyset i løpet av få sekunder utløste en strøm av elektriske signaler. Det er disse elektriske signalene som medfører den intensiverte smerten hos migrenepasienter. I noen tilfeller ble smerten forverret allerede i løpet av 500 millisekunder, mens det i andre tilfeller tok opptil fem minutter.

Smertesignalene må blokkeres

Selv når lyset ble fjernet, fortsatte nerve­cellene med å være aktive. Det for­klarer hvorfor pasienter føler at smerten forsterkes i løpet av få sekunder etter at øynene blir utsatt for lys, og avtar først når personen har befunnet seg i mørke i 20 til 30 minutter. Den gåtefulle forbindelsen var altså de lysfølsomme cellene med melanopsin, som også fungerer hos mennesker som er nesten blinde.

Oppdagelsen er et skritt på veien mot å løse problemet med fotofobi. Ifølge Rami Burstein arbeider forskerne nå med å utvikle et stoff som kan blokkere veien mellom melanopsincellene og nerve­cellene i thalamus, slik at migrene-pasienter kan oppholde seg i lys uten at smerten forverres – og dermed gi ­migrenepasienter en lysere fremtid.

• Forrige Side 2 av 3 Neste