Hjernen til neandertalerne var like stor som moderne menneskers hjerne, og slektningene våre var slett ikke dumme. Men ny forskning viser at menneskehjernens utvikling det første leveåret skiller seg fra hjerneutviklingen hos både neandertalere og sjimpanser.
Neandertalerne ble født med avlangt kranium, og det gjør mennesket også, noe som i stor grad letter fødselen. Men allerede det første leveåret forandrer menneskehjernen fasong slik at den blir rundere og mer kuleformet, en form den fortsetter å ha hele livet igjennom. Veksten skjer i særlig grad i isselappen øverst i hodet, i tinninglappene over ørene og i lillehjernen i bunnen av hjernen, viser analysen foretatt ved Max-Planck-Institut für evolutionäre Anthropologie i Leipzig, Tyskland. Hjernedelene som utvides på nyfødte barn i takt med at hjernen avrundes, knyttes til våre evner til blant annet å skape abstrakte tanker om miljøet vi lever i.
Forskerne mener at det utviklingsmessige skrittet fra den klassiske hjerneutviklingen blant både sjimpanser og neandertalere til den enestående utviklingsprosessen hos nyfødte mennesker kan ha forbedret våre mentale og intellektuelle evner og gitt oss en fordel i konkurransen mot neandertalerne.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.