© Alamy/All Over Press

Vitenskapens ti verste jobber

Har du også helt feil jobb? Her får du 10 vitenskapelige jobber du bør tenke deg godt om før du tar - og ta i samme slengen Illustrert Vitenskaps store Karriereguide, som viser deg ditt sanne vitenskapelige kall!

26. november 2017 av Af Antje Gerd Poulsen

1. VULKANOLOG 

Jakten på lava, stein og gass fører forskerne helt inntil kanten av rumlende og sydende lavasjøer.

T emperaturen er over kokepunktet når vulkanologene drar i felten for å måle opp vulkaner og hente inn prøver.

 En av dem som har vært nærmest en lavasjø, er den italienske vulkanologen Dario Tedesco. 

I 2010 krøp han sammen med en rekke kolleger fra flere land ned i krateret på en av verdens mest aktive vulkaner, Nyiragongo som ligger ved byen Goma i DR Kongo. 

Hensikten med ekspedisjonen var å måle krateret og samle prøver av lava, stein og gass fra vulkanen. Bare å begi seg ned var farlig på grunn av fallende stein og gasser som kunne blinde forskerne. 

Likevel kamperte forskerne to dager i vulkankrateret bare 120 meter over bunnen. 

Temperaturen i krateret stiger her og der over kokepunktet, sjøen renner ofte over sine bredder, men iført vernedrakter klarte forskerne likevel å gjøre det de skulle.

Forutsier utbrudd

På ekspedisjoner kan forskerne måle ulike forhold som temperaturer og gasser i vulkanen. Disse resultatene kan påvise om nye utbrudd er i vente. 

Og fremtidens vulkanologer slipper å forske med livet som innsats. Ny teknikk i form av detaljerte radarbilder og roboter som tåler høy varme, kan allerede nå levere mye etterspurt informasjon.

2. ASTRONAUT

Etter 257 dager tok astronautene i Mars500 en tur ut på den simulerte Mars-overflaten.

© RIA NOVOSTI

Testastronauter må takle årelang isolasjon på landjorden for å undersøke psykiske og fysiske forhold på lange romferder.

Rutinepreget ved å sitte på det samme kontoret og se på de samme kollegene dag ut og dag inn er ingenting sammenlignet med det en testastronaut må tåle.

I 2010 og 2011 måtte de seks testastronautene i prosjektet Mars500 holde ut med hverandres selskap i en periode på 17 måneder. Og attpåtil hadde de ikke engang forlatt landjorden. 

Gå aldri glipp av de viktigste vitenskapelige nyhetene – få Illustrert Vitenskaps NYHETSBREV direkte i din innboks

I de 500 dagene forsøket varte, oppholdt astronautene seg i en 180 kvadratmeter stor romskipssimulator som var rigget opp i en stor forskningshall i Moskva. Det var trangt om plassen, maten kom fra boks, og ikke på noe tidspunkt så de dagslys. 

Den eneste avvekslingen kom etter 257 dager da deltagerne iført romdrakter bega seg ut på ”Mars’ overflate” som var etablert i et blikkskur med sand og stein på gulvet og stjernehimmel malt på veggene og i taket. 

Der måtte astronautene samle prøver og plante et flagg før de dro tilbake til ”romskipet” igjen.

Prøvekaniner for rommets effekt på kroppen 

En lang romferd skaper et betydelig fysisk og psykisk stress. Gjennom en rekke målinger av blant annet søvnen ble testastronautenes tilstand sjekket kontinuerlig. 

Målingene viste at de ble fysisk passive, sov dårligere, viste tegn til depresjon og skulket den personlige treningen jo lenger ”ferden” varte.

3. LARVE-DETEKTIV 

© STEPHEN DALTON/NATURE PL

Myriader av smattende mark og summende spyfluer er en del av hverdagen for britiske Amoret Whitaker. 

Hun er en av rettsentomologene politiet ber pirke mark og andre ekle insekter ut av lik for å definere et dødstidspunkt. 

Når Amoret Whitaker rykker ut, har hun med seg et insektnett til å fange fluer med, ulike plastskjeer som hun bruker til å skuffe opp markene med, og en plastbøtte med kattemat slik at markene ikke skal dø av sult. 

Deretter tar hun hele stasen med til sitt illeluktende laboratorium ved London naturhistoriske museum og undersøker den nøye.

Fastslår krypets dødstidspunkt

Ferske lik lokker til seg fluer. Under gode forhold legger fluene egg i liket etter få minutter og starter med det ”klokken” som insektforskeren bruker for å finne dødstidspunktet. 

Fluen må igjennom syv ulike stadier fra egg til flue, og ut fra hvor den er i livssyklusen, kan forskeren med noen timers margin angi et sannsynlig dødstidspunkt. 

Men har liket ligget lenge, er marginen et par dager.

4. HAVBIOLOG 


© UNIVERSITY OF TRIESTE

For å måle Middelhavets helsetilstand dykker marinbiologer fra blant annet universitetet i den italienske byen Trieste ned i enorme slimklumper i havet. Slimet, som egentlig heter marin mucilage, består av en forklumping av mikroskopiske levende og døde organiske elementer. 

Om sommeren kan slimmassene strekke seg over nesten 200 kilometer langs kysten. 

For å få tak i de rette slimklumpprøvene trekker forskerne i dykkerutstyr og hopper ut i svineriet der de suger opp prøver med store kanyler.

5. HVALOPPSKJÆRER

Stanken av råtten hval fester seg til biologene som parterer døde hvaler for å finne årsaken til at de svømte på land.

© Alamy/All Over Press

Lukten av råtten fisk er ingenting mot lukten av råtten hval. 

Likevel er det noen som ikke bare utsetter seg for stanken i timevis, de påtar seg også å skjære opp kadaveret, stå til knes i bedervet hvalkjøtt og få det smurt utover hender og armer.

Når en hval strander et eller annet sted i verden, rykker marinbiologene ut, og de vet hvordan oppgaven skal gripes an. 

Utstyrt med gummidresser og skarpe kniver skjærer de først ut store strimler av hvalen før de kapper innvollene ut og tar prøver. 

Så analyserer forskerne prøvene i et laboratorium og utsteder deretter en dødsattest som forklarer årsaken til hvalens død. 

På den måten yter alle døde hvaler sitt bidrag til vitenskapen. Det hender også at forskerne må drepe en hval for å avverge en lang og smertefull død.

Forklarer hvalens dødsårsak 

Marinbiologene ser etter om det er sykdom eller skader som kan forklare at hvaler strander, og om et nytt regelverk kan hindre slike skader i tiden fremover. 

Skip kan ved et uhell kjøre på en hval, og nye skipsleder kan bøte på det.

6.APEPSYKOLOG 

© PAUL VASEY & RADIUS IMAGES/GETTY IMAGES

Bare svært få har vært vitne til så mye apesex som den kanadiske atferdspsykologen Paul Vasey ved University of Lethbridge i Alberta.

De siste 12 årene har han tilbrakt dager, uker og måneder hver høst i Arashiyama-distriktet i nærheten av Kyoto i Japan for på nært hold å se makakapene utfolde seg seksuelt i det fri. 

Apene lever i store grupper fra 10–80 individer. 

Hannene kommer og går, mens hunnene utgjør stammen i gruppen. Både hunner og hanner pleier seksuell omgang med andre av samme kjønn. 

Når hunnene har sex med hverandre, kommer Paul Vasey løpende med kamera, blokk og blyant. 

I tillegg til når, hvordan og hvor lenge apene hygger seg, noterer han også hvem de har sex med, og han har blant annet funnet ut at hunnene unngår å ha sex med nærmeste familie.

Holder øye med apenes sexliv

Paul Vasey studerer apenes ikke-reproduserende seksualitet for å forstå mer av seksualdriftens rolle i evolusjonen. 

Han har blant annet fastslått at hunnene blir kurtisert av hannene, men at de avviser dem til fordel for sex med partnere av eget kjønn.

7. ARMSVETTEKJEMIKER

Visse vitenskapelige jobber passer ikke for folk med sarte neser. Blant annet jobben i luktlaboratoriet ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia. 

Der har dr. George Preti spesialisert seg på armhulesvette som han samler inn på kluter og så analyserer i et apparat som identifiserer ulike kjemiske innholdsstoffer. 

Preti har også funnet ut at hudkreft har sin egen lukt. Oppdagelsen kan føre til raskere diagnostisering.

8.IGLESPESIALIST 

© SMITHORE/THINKSTOCK

På en skala fra én til ti over verdens mest uttømmende jobber skårer zoologen dr. Mark Siddall ved naturhistorisk museum i New York en klar tier. 

Når han samler inn nye igler til samlingen ved museet, bruker han seg selv som lokkemat. Iført shorts og sandaler vasser han gjennom våtmarker i Sør-Afrika, regnskog på Madagaskar og sumpområder i Guinea for å finne nye iglearter.

Jo flere igler som hekter seg fast og suger blod fra bena og føttene, desto bedre er det. 

Iglene er ikke farlige i seg selv, men de er blant de dyrene som sitter godt fast, og en gang pirket Mark Siddall også med seg en igle fra baken på en flodhest.

Finner forskjeller i iglers blodsugende evner 

Mark Siddall forsker i iglers mangfold og evolusjon. 

Han samler inn forskjellige arter og noterer seg familieforhold, gransker den blodsugende atferden og hvorvidt de kan motvirke blodets koagulering.

9. HULEFORSKER

En av huleforskerne fra ekspedisjonen klemmer seg gjennom en tunnel 1500 meter nede i hulen.

© S. ALVAREZ/NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK

To tusen meter ned i en oversvømt underjordisk labyrint. Det er dette huleforskerne aksepterer for å kartlegge de skjulte hulesystemene under jorden

Glatte fjellvegger, underjordiske tunneler fulle av iskaldt vann og stadig trangere sprekker. 

Det er bare noen av utfordringene huleforskerne hele tiden støter på når de leter etter verdens dypeste huler.

 Den ukrainske huleforskeren Gennadiy Samokhin er den som per i dag har vært dypest nede i jorden, og rekorden satte han sommeren 2012. 

På en internasjonal ekspedisjon som varte en måned, krøp han sammen med 58 andre huleforskere fra ni land ned i verdens dypeste hule, Krubera, i Georgia. 

Den fryktløse Samokhin dykket 52 meter ned gjennom en trang sprekk full av vann som førte 2197 meter ned.

 Dermed slo han sin egen rekord fra 2007 med seks meter.

Kartlegger ukjente steder

Huleforskere er rendyrkede oppdagere som blant annet kartlegger områder i grunnen der ingen har vært før. 

På veien samler de prøver av bergarter og dyreliv, og de undersøker hvordan grotter og hulrom har oppstått, og hvor vannet i hulene kommer fra og renner ut.

10. AVFØRINGSTRANSPLANTØR

Noen leger har daglig andre personers avføring mellom hendene. 

Det er de som har spesialisert seg i å utføre såkalte avføringstransplantasjoner, det vil si at en frisk persons avføring settes inn i en pasient som har behov for disse nyttige bakteriene. 

Overføringen skjer enten i endetarmen eller via slange i nesen.


Har du funnet ditt vitenskapelige kall i livet? 

Ta Illustrert Vitenskaps store personlighetstest, Karriereguiden, og finn ut hvilken jobb du er skapt til. Paranormal etterforsker, rompsykolog, nanoforsker, latterterapeut, fyrverkeridesigner, monsterjeger eller noe helt annet - få analysert din indre forsker og finn ut hva du egentlig er født til å bli! 

HVILKEN JOBB SKAL DU HA? Finn ut av dette med Illustrert Vitenskaps store Karriereguide!

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: