I 2009 var bioingeniøren Stephen Quake ved Stanford University i USA en av de første til å kartlegge genomet sitt. Etter en legeundersøkelse hadde han fått vite at han var på grensen til å få anbefalt å ta kolesterolsenkende statiner resten av livet for å forebygge hjerte-karsykdommer. Det fikk Quake til å spekulere på hva diagnosen ville bli hvis data fra genomet kom med.
Etter ett år kunne han i 2010 offentliggjøre en samlet risikoanalyse basert på hele genomet. Analysen viste at Quake faktisk hadde en betydelig økt risiko fra de arvelige faktorene, og derfor ble han anbefalt å ta statiner.
Quake fikk også andre svar, for forskerne analyserte risikoen for hele 121 sykdommer. For flere av sykdommene flyttet risikoprofilen seg kraftig – f.eks. skrumpet risikoen for å få alzheimer til en femdel, mens risikoen for å utvikle fedme og type 2-diabetes gikk fra 25 pst. til over 50 pst. Risikoen for å utvikle depresjon gikk fra 10 pst. til 25 pst.
Genomet avslørte også at Stephen Quake har to mutasjoner som betyr at hvis han utvikler diabetes, vil to vanlige typer medisin, metformin og troglitazon, trolig være uten virkning.
Analysen viser altså at genomet både kan være en hjelp for legen til å fininnstille en diagnose og behandling og til å fortelle den enkelte om det finnes områder han må være oppmerksom på og forsøke å gjøre noe forebyggende ved. For Quake f.eks. når det gjaldt hans økte risiko for fedme, diabetes og hjerte-karsykdommer.
Motsatt er det snakk om statistikk og sannsynligheter. En ting er svært klare tall for risiki, f.eks. ”over 50 pst. risiko for type 2-diabetes”, men for de fleste sykdommer er svarene mer diffuse og vriene å forholde seg til.
Hvis genomet f.eks. avslører at man har 5 pst. risiko for å utvikle lungekreft, betyr det samtidig at 95 pst. av personer med lik genetisk profil ikke utvikler lungekreft. Men hvis 5 pst. er markant høyere enn gjennomsnittet i befolkningen, viser det at man er sårbar og må passe på.
Nytt blad: Les blant annet om forskernes nye våpen mot virus og om grekernes demokrati som bygde på slaveri.
Last ned et helt nummer av Illustrert Vitenskap. Det er gratis, du må bare være registrert bruker av illvit.no.
Les hva Illustrert Vitenskaps skribenter Helle og Henrik Stub skriver om universet.
Haier er tilsynelatende villige til å gå svært langt for å få et måltid, også selv om de må ned på havbunnen.
Velg mellom GPS-klokke, værstasjon eller DVD-boks.
Gi et abonnement på Illustrert Vitenskap som gave. 7 nummer koster kr 349,-.