Hvorfor tror man nesten alltid at man har glemt noe?

Hvorfor har man så ofte følelsen av at man har glemt noe – for eksempel når man går hjemmefra.

1. september 2009

Hjernen har et kontrollsenter som dirigerer både tankene og atferden, slik at vi i bestemte situasjoner foretar oss det som hjernen har erfaring for fungerer best i nettopp den situasjonen. Dessuten har hjernen naturligvis et stort hukommelseslager med erindringer om både hendelser og prinsipper. Når man for eksempel drar hjemmefra, vil det førstnevnte senteret sørge for at man foretar seg bestemte ting – det kan være å slukke lyset, låse døren, huske nøklene og så videre. Samtidig registrerer hukommelsen at man gjør alt dette. Men verken kontroll- eller hukommelsessenteret er helt ufeilbarlig, og derfor kan det i visse situasjoner oppstå små feil i ”programmet”, eventuelt fordi man er distrahert av andre ting. I så fall kan det hende at man lar være å foreta en bestemt handling – for eksempel å låse døren – samtidig som man mangler erindring om nettopp dette tidspunktet. Hvis man senere får en rolig stund, kan hukommelsen rekapitulere det tidligere hendelsesforløpet. Da husker man for eksemepl at en av de tingene man pleier å gjøre, er å låse døren. Men man kan bare ikke huske om man gjorde det! Det er et svart felt for dette tidsrommet i hukommelsen. Det kan både være at man rent faktisk har glemt noe (hvis begge sentrene var indisponert), eller at man ikke har (hvis det bare var hukommelsessenteret). Men hvis man tidligere har opplevd å glemme viktige ting, eller hvis man bare har et nervøst gemytt, kan man risikere å sette i gang disse ”kontrollerindringene” ofte. Og derfor vil mange tro at det er noe de har glemt. Det er imidlertid ikke alle mennesker som har det på denne måten.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: