Optimistic weather

Vi er født optimister

Nye forsøk viser at vi – stikk i strid med all fornuft – holder fast i en altfor positiv tro på fremtiden. Selv når vi blir presentert for den nådeløse statistikken, endrer vi ikke oppfatning. Fenomenet kalles optimismeskjevhet og er kanskje ment å sikre oss mot en lammende frykt for fremtiden.

5. juli 2012 av Jonathan Beard

Tenk et øyeblikk på resten av livet ditt: Tror du at du blir skilt, kommer ut for en bilulykke eller får kreft? Og – for nå å se på det positive – regner du med å bli forfremmet på jobben, være frisk langt opp i pensjonsalderen og kanskje til og med vinne i lotto?

Psykologene har stilt folk spørsmål av denne typen i mange år, og svarene har vært forbausende entydige: Nesten alle undervurderer faren for ulykker og alvorlig sykdom, mens de overvurderer muligheten for et langt og godt liv.

Pussig nok gjør det ingen forskjell å vite bedre. For eksempel er de fleste klar over at i Vesten ender rundt 50 prosent av alle ekteskap i skilsmisse. Men bare prøv å spørre bruden og brudgommen i et bryllup – helst hver for seg – om hvor stor de tror sannsynligheten er for at ekteskapet holder. De vil neppe svare ”Tja, det er vel cirka fifty–fifty”.

Denne måten å se verden på i et rosa skjær kaller Tali Sharot, psykolog ved University College London og forfatter av mange artikler og en bok om temaet, for optimismeskjevheten.

Det er en av de mest utbredte skjevhetene atferdspsykologene har registrert, og spesielt to ting undrer forskerne: Hvorfor holder vi fast på optimismen, selv om virkeligheten hele tiden viser noe annet? Og hvordan har denne tilbøyeligheten utviklet seg i menneskene gjennom evolusjonen?

Tali Sharot har nylig tatt for seg det første spørsmålet i et laboratorieforsøk. Hun plasserte en gruppe forsøkspersoner i en hjerneskanner og ba dem vurdere risikoen for 80 ubehagelige tildragelser – som å få alzheimer eller å bli frastjålet noe. Deretter fikk personene vite hva den virkelige risikoen var, før det samme spørsmålet ble stilt en gang til.

Det var mest aktivitet i amygdala når forsøkspersonene tenkte på positive begivenheter (til høyre).

Dårlig nytt blir ignorert

Det viste seg at forsøkspersonene rent faktisk justerte sin vurdering etter å ha fått presentert statistikken – men bare hvis det var til deres egen fordel. Hvis de for eksempel mente at risikoen for å få kreft var 40 prosent, mens det virkelige tallet var 30 prosent, ble forventningen nedjustert. Men hvis de hadde anslått risikoen til 10 prosent, mente de fortsatt at risikoen for å bli rammet av en kreftsykdom bare var én til ti.

Takket være skanneren kunne Tali Sharot og kollegene hennes studere hvordan hjernen reagerte på testen: Når forsøkspersonene ble presentert for tall som var dårligere enn deres egen vurdering, viste et område i hjernen rundt frontallappen begrenset aktivitet. Men når informasjonen var bedre enn ventet, var det til gjengjeld høy aktivitet i et nærliggende område. Det så rett og slett ut til at hjernen tok til seg gode nyheter, mens den var treg overfor de dårlige.

Tilsvarende har tidligere skanninger vist at hjerneområdet amygdala er aktivt når vi forestiller oss positive ting om fremtiden, mens det blir inaktiv når vi tenker på negative. Amygdala har blant annet til oppgave å bearbeide inntrykk og informasjon.

Det var imidlertid ikke alle som hadde problemer med å ta til seg dårlige nyheter. Personer som led av depresjon, oppdaterte raskt oppfatning når de ble presentert for en statistikk som var verre enn den de hadde forventet. Svært deprimerte personer overdrev den til og med.

Optimister har det morsommere

Men hva er årsaken til at de fleste mennesker skaper optimistiske forestillinger til tross for beviser på det motsatte? Klassiske teorier innen både økonomi og psykologi sier ellers at korrekte vurderinger maksimerer muligheten til suksess og minimerer risikoen for tap.

Noe tyder imidlertid på at det ikke alltid er tilfellet når det gjelder vår følelse av velbehag både fysisk og psykisk. Tvert om kan en optimistisk vurdering av fremtiden i seg selv gi gevinst.

For eksempel viser en undersøkelse ved University of Pittsburgh at kvinner med et positivt livssyn har 14 prosent mindre risiko for å dø mellom 50 og 65 år. Andre undersøkelser dokumenterer at både kreft- og aidspasienter lever lenger hvis de er i stand til å se optimistisk på sykdommen.

Bakgrunnen er blant annet at hvis vi tror at tingene til syvende og sist vil ordne seg til det beste, reduserer vi nervøsitet og stress, noe som ellers kan gjøre en vanskelig situasjon enda verre.

Men kanskje finnes det en enda mer grunnleggende forklaring: Mennesket er det eneste dyret som har en fullt utviklet bevissthet. Med bevisstheten om at vi eksisterer følger også vissheten om døden. Det kan føre til en lammende frykt. Hvis mennesket derfor ikke hadde hatt sin optimistiske åre, kunne hele vår sivilisasjon ha gått i stå før den overhodet kom i gang.

Hvor positiv er du?

I likhet med at vi generelt er for positive i vurderingen av fremtiden, feilvurderer vi også oss selv med rosa briller på egne evner.

Test dig selv og se om du tilhører den beste eller den dårligste halvdelen av befolkningen.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: