© Wikimedia Commons

Meslinger utryddet i 62 % av Europa

Meslinger bryter fortsatt ut fra tid til annen, selv om vaksinen har eksistert i mer enn 50 år. Illustrert Vitenskap gir deg forklaringen på hvorfor noen sykdommer – tross årelang bekjempelse – fortsatt hjemsøker oss.

19. oktober 2017 av Rikke Jeppesen

1. Har vi utryddet meslinger?

De nyeste tallene fra Verdens helseorganisasjon, WHO, viser at 33 av 53 europeiske land er uten meslinger.

Danmark, Norge, Sverige, Nederland og Finland er blant landene som har «eliminert» sykdommen. Det betyr at det ikke har vært langvarige utbrudd der på tre hele år.

Likevel dukker det noen ganger opp pasienter på sykehusene med røde prikker over hele kroppen – for eksempel kan voksne som ikke ble vaksinert som barn, ta med seg sykdommen fra en reise.

Bare i år har flere europeiske land som Romania, Tyskland og Polen opplevd meslingutbrudd.

Frankrike, Italia, Ukraina og Serbia er noen av de landene som fortsatt ikke står på den eksklusive elimineringslisten, for de har ikke klart hindre betydelige utbrudd i tre år på rad.

Les hvordan forskere vil begrense epidemier i Illustrert Vitenskaps temanummer om "Klodens sanne tilstand."

2. Hva er meslinger?

Høy feber, hoste og massevis av røde flekker tyder på smitte med meslingviruset, og det kan utvikle seg til lungebetennelse, diaré og livsfarlig hjernebetennelse.

Meslinger er et såkalt morbillivirus. Det sprer seg via små dråper som henger i luften når pasienter hoster eller nyser. Derfor er sykdommen ekstremt smittsom.

Meslingvirus kan henge i luften i opptil to timer etter at en pasient har hostet i rommet.

© Wikimedia Commons

For et par år siden avslørte amerikanske forskere at meslinger ikke bare er en livsfarlig sykdom i seg selv. Den ødelegger også immunforsvaret i opptil tre år etter infeksjonen.

Så selv om du blir kurert for meslinger, vil risikoen for å dø av andre infeksjoner være høyere i mange år.

3. Hvordan kurerer vi meslinger?

© UK Department for International Development // Wikimedia Commons

De landene som har klart å utrydde meslinger, kan takke vaksinene.

En meslingvaksine inneholder svekkede viruspartikler, som får immunforsvaret til å danne antistoffer og hukommelsesceller.

Antistoffene bekjemper viruset, mens hukommelsescellene husker det til neste gang.

Hvis det er mange nok som lar seg vaksinere, oppstår såkalt flokkimmunitet, der meslinger utryddes i en befolkning.

Det betyr at selv de som er for syke eller svake til å bli vaksinert, er beskyttet.

Derfor kan motstand mot for eksempel MMR-vaksinen bety at flokk-immuniteten bryter sammen, slik at land som har eliminert meslinger, får den livsfarlige smitten tilbake.

Meslinger er på vei ut

Men heldigvis går det riktig vei.

Vaksiner førte til et fall på 79 % i dødsfall fra meslinger fra 2000-2015. Det innebærer at 20,3 millioner liv ble reddet.

Og i år 2016 fikk omkring 85 % av alle verdens barn en vaksine mot meslinger før de fylte ett år. I år 2000 var tallet bare 73 %.

Det viser tall fra WHO.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: