suarez bite

Vi biter like hardt som en gorilla

Et relativt spinkelt kranium er ikke til hinder for oss.

8. november 2010

Til nå har forskerne ment at det moderne mennesket var en pusling til å bite i forhold til både våre tidlige stamfedre og til menneskeapene. Alle disse har mer robuste kranier og kjever enn oss, og derfor måtte de også kunne bite hardere, lød den omtrentlige antagelsen. Forskere ved University of New South Wales i Sydney i Australia avliver nå påstanden en gang for alle.

Forskerne lagde først dataassisterte rekonstruksjoner av kraniene fra mennesket, sjimpansen, gorillaen, orangutangen, gibbonapen og de to nå utdødde, tidlige menneskeslektningene Australopithecus africanus og Paranthropus bosei. Ved hjelp av rekonstruksjonene utførte de deretter simuleringer av muskelfunksjonene og kraftpåvirkningen på kraniet og de ulike kjevedelene.

Resultatene viste at menneskets evne til å bite hardt er minst like god som de nålevende og utdødde slektningene vi ble sammenlignet med. Det skyldes at vårt nokså lette kranium og kjever fordeler kraften bedre fra kjevemusklenes arbeid. Målt under ett kan vi dermed bite like hardt sammen som alle de andre artene.

Men selv om vi kan måle oss med menneskeapene og våre utdødde forfedre i bittstyrke, gjelder det nok bare bitt av kort varighet, som når vi for eksempel knekker nøtter med tennene. Bitt over lengre tid, som når apene gomler på en stang av bambus, krever mer robuste kjever.

Vi biter effektivt

Vi kan bite sammen like hardt som både våre stamfedre og de nålevende menneskeapene. Årsaken er at vi utnytter bedre kraften i kjevemusklene. Vi fordeler kraften over et større område av kjevene enn de andre artene.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: