Vi biter like hardt som en gorilla

Til nå har forskerne ment at det moderne mennesket var en pusling til å bite i forhold til både våre tidlige stamfedre og til menneske­apene. Alle disse har mer robuste kranier og kjever enn oss, og derfor måtte de også kunne bite hardere, lød den omtrentlige antagelsen. Forskere ved University of New South Wales i Sydney i Australia avliver nå påstanden en gang for alle.

Forskerne lagde først dataassisterte rekons­truksjoner av kraniene fra mennesket, sjimpansen, gorillaen, orangutangen, gibbonapen og de to nå utdødde, tidlige menneskeslektningene Australopithecus africanus og Paranthropus bosei. Ved hjelp av rekonstruksjonene utførte de deretter simuleringer av muskelfunksjonene og kraftpåvirkningen på kraniet og de ulike kjevedelene.

Resultatene viste at menneskets evne til å bite hardt er minst like god som de nålevende og utdødde slektningene vi ble sammenlignet med. Det skyldes at vårt nokså lette kranium og kjever fordeler kraften bedre fra kjevemusklenes arbeid. Målt under ett kan vi dermed bite like hardt sammen som alle de andre artene.

Men selv om vi kan måle oss med menneske­apene og våre utdødde forfedre i bittstyrke, gjelder det nok bare bitt av kort varighet, som når vi for eksempel knekker nøtter med tennene. Bitt over lengre tid, som når apene gomler på en stang av bambus, krever mer robuste kjever.