Gravity

Vektløshet er gift for cellene

Bakterier stortrives i vektløshet og angriper menneskeorganismen hardt.

6. mai 2013 av Jakob Priess

Apollo-astronautene ble syke

Feber passer det aldri å få, men for astronaut Fred Haise var tidspunktet det verst tenkelige.

På ferden til Månen om bord i romskipet Apollo 13 hadde han i april 1970 nettopp overlevd eksplosjonen i oksygentanken og hørt kollegene Lovell og Swigert melde til kommandosentralen: "Houston, we’ve had a problem."

Nå sitter han i et improvisert redningsfartøy, den lille månelandingsenheten Aquarius. Han er blek og sløv, og det svir når han tisser. Fred Haise var blitt smittet med bakterien Pseudomonas aeruginosa, og angrepet spredte seg fra blæren til nyrene.

Nede på Jorden representerer bakterien et problem bare hvis den syke er svekket på forhånd. Men ute i universet hadde den på mystisk vis nesten klart å overmanne den topptrente NASA-astronauten.

Fred Haises tilfelle er på ingen måte enestående. Alt i 1950-årene oppdaget legene en foruroligende tendens, nemlig at 15 av de 29 Apollo-astronautene ble syke kort tid etter hjemkomst.

Kroppen påvirkes av vektløsheten

Kroppen tålte tilsynelatende dårlig oppholdet i vektløs tilstand.

Bensubstans og muskler svant inn, hjertet ble svakere, synet dårligere, og til forskernes store forundring viste det seg at alle kroppens 50 billioner celler vendte tilbake i endret tilstand etter en reise i rommet.

At kroppen reagerer voldsomt på vektløshet, er ikke å undres over.

Livet på Jorden

Livet på Jorden har siden starten for cirka 3,6 milliarder år siden aldri opplevd noe annet enn en konstant tyngdeakselerasjon på 9,8 m/s2, som populært sagt kalles en påvirkning på 1 g.

Planter har små sensorer i hårrøttene som merker trykket fra tyngdekraften og får røttene til å gro riktig vei.

Foreløpig har ikke forskerne funnet noen lignende mekanisme i celler fra dyr. Men forsøk har vist at blant annet immunceller, hjerneceller og stamceller begynner å danne nye og annerledes proteiner i vektløs tilstand.

Hvorfor det skjer, kan forskerne ennå ikke gi noe sikkert svar på. Men en seriøs teori går ut på at cellemembranens små hulrom, caveolaene, retter seg ut når tyngdekraften slipper taket i celleskjelettet.

Reseptorer i cellemembranen begynner deretter å sende gale signaler til resten av cellen, som setter i gang med å produsere andre typer proteiner.

Genene i oss inneholder en oppskrift som beskriver hvilke proteiner kroppens celler skal bygge.

Forskerne tror nå derfor at det er selve måten som arvematerialet i genene avleses på, som blir forandret i vektløs tilstand.

Bakterier stortrives i rommet

Uten tyngdekraftens påvirkning endrer også bakterier, som er encellede organismer, seg fundamentalt.

I 2006 sendte forskere bakterien Pseudomonas aeruginosa, årsaken til Fred Haises sykdom, samt salmonellabakterier ut i rommet.

Da forskerne senere undersøkte de sykdomsfremkallende bakteriene i mikroskop, fikk de sjokk. Bakteriene hadde utviklet seg til aggressive drapsenheter som delte seg ekstremt raskt.

Oppdagelsen forklarte hvorfor Fred Haise ble stadig dårligere på den fire dager lange turen tilbake til Jorden i 1970.

Sett i ettertid var eksplosjonen i oksygentanken også et hell i uhellet – for hadde ikke Fred Haise vært på vei tilbake til en planet med antibiotika, ville han kanskje ikke ha overlevd.

For ikke bare boltrer bakteriene seg i vektløs tilstand, forsøk viser at også immunforsvaret blir svekket.

Immunforsvarets infanterister, lymfocyttene, har som oppgave å fordrive uvedkommende virus og bakterier fra kroppen. Men i vektløshet får de problemer med å dele seg, og det betyr at våre indre forsvarsstyrker sløves ned.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: