Cross section of intestines

Kjenn deg selv etter tarmtype

Forskere har oppdaget at verdens befolkning kan deles inn etter hvilke bakterier man har i tarmene. De forskjellige bakteriene påvirker på hver sin måte fordøyelsen, stoffskiftet og immunsystemet, og tarmtypen kan derfor få innflytelse på helsen.

4. januar 2012 av Gorm Palmgren

Hvis du en gang iblant føler deg litt ensom, kan du trøste deg med at over 100 billioner bakterier boltrer seg i tarmene dine, og at de i antall langt overgår dine egne celler. Tarmens bakterier er fordelt på mer enn 1000 forskjellige arter og bidrar med rundt én kilo av det du veier. Dermed utgjør menneskets tarmsystem et av de mest komplekse og artsrike økosystemene i naturen.

Og i likhet med at et økosystem som en skog kan deles inn i forskjellige undertyper, viser det seg nå at tarmfloraen hos mennesket finnes i tre ulike utgaver. Til tross for store individuelle variasjoner er de tydelig forskjellige fra hverandre.

De nye resultatene ble offentliggjort i 2011 og kommer fra en stor internasjonal forskningsgruppe under ledelse av Peer Bork ved European Molecular Biology Laboratory i Heidelberg, Tyskland, og Dusko Ehrlich ved Institut National de la Recherche Agronomique i Jouy-en-Josas, Frankrike.

Nesten alle tarmbakterier identifisert

Ved hjelp av avanserte teknikker lyktes det forskerne å identifisere nesten alle bakteriene i tarmen hos 22 danske, franske, italienske og spanske forsøkspersoner som hver enkelt hadde bidratt med en avføringsprøve.

Den klassiske måten å artsbestemme bakterier på er å dyrke dem i kulturer i laboratoriet. Men det er en høyst usikker metode, for man finner bare de bakteriene som har fått de riktige dyrkingsvilkårene. Forskergruppen gikk derfor nye veier og utnyttet de enorme fremskrittene som er gjort de siste årene innenfor teknikker til sekvensering av DNA.

Undersøkte DNA i avføringsprøve

Fra hver av de 22 avføringsprøvene utvant forskerne alt DNA som fantes i tarmfloraens mer eller mindre nedbrutte bakterier. Hver eneste av prøvenes utallige DNA-biter ble deretter sekvensert. Sammen med sekvensene fra 11 japanske avføringsprøver ble de nå sammenlignet med offentlig tilgjengelige databaser med sekvenser fra over 1500 forskjellige bakterier.

På den måten kunne man kjenne igjen og ”sette navn” på 80 prosent av alle DNA-bitene og knytte dem til en bestemt bakterieslekt – for eksempel den sykdomsfremkallende Streptococcus – eller en hovedgruppe – for eksempel Firmicutes, som blant annet omfatter mange melkesyrebakterier. Takket være denne fremgangsmåten kunne den internasjonale forskergruppen identifisere nesten alle bakteriene i de til sammen 33 forsøkspersonenes tarmflora. Selv om de 33 tarmfloraene så helt ulike ut, viste de utførlige statistiske og slektskapsmessige analysene at det var markante forskjeller og likheter.

Fakta

Tarmfloraen i tall

Minst 100 000 000 000 000 (100 bill.) bakterier lever i tarmen.

Hvert menneske har normalt 160 forskjellige bakteriearter, men rundt 1000 forskjellige arter kan befinne seg i tarmen.

Bakterier utgjør over halve vekten av avføring.

For hver celle i kroppen lever inntil ti ganger så mange bakterier i tarmene.

Klikk her og se bakterienes påvirkning på immunforsvaret

Klikk her og se bakterienes påvirkning på stoffskiftet

Tema

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: