nys hvorfor nyser man TOP

Nys er kroppens forsvar

Når mikropartikler angriper neseborene, forsøker kroppen å fjerne de inntrengende fiendene med et nys. Men noe så harmløst som sollys kan også få ansiktet til å eksplodere i en sky av slim. Vi svarer på spørsmålet: Hvorfor nyser vi?

10. februar 2016 av Mikkel Skovbo

Et nys er kroppens ytterste vern.

Når f.eks. forkjølelsesvirus eller sjenerende støvpartikler angriper nesen, kanonerer kroppen ut mikropartiklene med et nys i opp mot 65 km/t.

Nyset fungerer i samarbeid med nesens slimhinne; den fuktige hinnen inne i neseborene, som hver dag produserer 1 liter tynt, vannaktig slim – eller snørr. Snørret smører og skyller innsiden av nesen, og lufttrykket fra nyset blåser blandingen av slim og mikropartikler ut og bort fra kroppen.

Et nys er en refleks

Nesens portvakter – og de som setter i gang det hele – er ciliene, også kjent som flimmerhårene. Når et pepperfnugg eller pollenpartikkel trenger inn i neseboret, vibrerer flimmerhårene og aktiverer ansiktets følenerve, trigeminus-nerven.

Den galopperer et signal opp til hjernens nysereflekssenter i hjernestammen, som straks langer ut en ordre til ansikts-, hals- og brystmusklene: Nys nå!

Det hele foregår reflektorisk i det autonome nervesystemet, dvs. uten at vi tenker over det. For et nys er nettopp en refleks eller en automatisk reaksjon på en sansepåvirkning.

ATSJOO: Lys kan føre til nys

Reflekser har etter alt å dømme også en finger med i spillet når vi nyser etter å ha vært utsatt for et plutselig og skarpt lys. Det kan skje for ca. én av fire av oss og særlig når vi kommer fra et mørkt sted.

Syndromet heter ACHOO (Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst) eller fotisk lysrefleks, og selv om det ikke står fullstendig klart for ekspertene, mener man at det er snakk om en sammenblanding av nervesignaler fra nyse- og pupillrefleksen.

17–35 % av oss eksploderer i et nys når vi ser plutselig inn i skarpt lys som f.eks. sollys. Prosenttallet varierer pga. forskjellige undersøkelsesresultater.

Nervebanene for de to refleksene ligger så nær hverandre at det er mulig for nervesignalene å blande seg. Hos folk med ACHOO går øyets signal om at pupillen er utsatt for sterkt lys derfor ikke bare rett opp i hjernens synssenter, men tar en omvei gjennom nysereflekssentret via en feil nervebane. Det fører til et nys.

Det finnes imidlertid også noen som mener at solnyset – som er arvelig – ikke bare skyldes en biologisk feil, men kan være knyttet til et spesielt gen. Men det er ikke blitt lokalisert ennå.

Nys bærer snørrpartikler via slimsky

Uansett om man snakker om et solnys eller et vanlig nys, står det klart at nys også er smittebærere som kan frakte patogener fra person til person.

Ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har forskere utviklet en matematisk modell for nys og har oppdaget at den såkalte ”nysekyen” bidrar til å bære særlig de små snørrdråpene svært langt.

Snørrdråpene svever på nyseskyen og søker som oftest oppover, noe som får dem sugd inn i ventilasjonssystemer i f.eks. kontorer, sykehus og passasjerfly.

Opplev en nysesky i superlangsom kino her:

Fra nys til fis, kløe og tissetrang

Få vite mer om mange av kroppens andre hverdagsfunksjoner på VÅR SIDE OM KROPPEN

Oldnordiske nys

Foto: Tiago Correia50055

Å ”nyse” stammer fra det oldnordiske ”HNJÓSA”, som trolig er et lydmalende ord (onomatopoetikon). Vikingenes nys lød altså omtrent som i dag.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: