Hvorfor har vi ulike blodtyper?

Stemmer det at man bør spise i forhold til blodtypen? Og hva betyr det egentlig at vi har forskjellige blodtyper?

1. september 2009

Det er vanligvis uten betydning hva slags blodtype man har. Noen bøker påstår at det er en sammenheng mellom blodtype og personlighet, slik de sier at man bør spise eller trene på bestemte måter avhengig av blodtypen. Men dette er teorier som ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Den eneste gangen blodtypen har betydning, er ved blodoverføringer. Da er det til gjengjeld avgjørende at donorens og mottagerens blod er av samme type. Det var mange som døde av dette før Karl Landsteiner oppdaget de ulike blodtypene rundt år 1900. Det er utallige forskjeller på blod, men bare AB0- (uttales A, B, null) og rhesussystemet har praktisk betydning. Det er to former for proteiner på de røde blodlegemenes overflate, A og B. Avhengig av om man har ingen, ett eller begge proteinene, har man enten blodtype 0, A, B eller AB. Samtidig er det antistoffer i blodet mot de proteinene man ikke har. Men har man blodtype AB, mangler man antistoffer og kan ta imot fra alle donorer. Derimot må personer med type null ha blod av samme type, for de har antistoffer mot både A og B. Slik er det også med rhesussystemet, der man enten har eller mangler noen bestemte proteiner (rhesus-pluss eller rhesus-minus). Man vet ikke med sikkerhet hvorfor ulike mennesker har forskjellige blodtyper.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: