Blood cells

Hvorfor har vi forskjellige blodtyper?

Mennesker har jo forskjellige blodtyper. Hvordan oppsto blodtypene, og har dyr også forskjellige blodtyper?

29. november 2010

Forskjellige blodtyper skyldes at mennesker har forskjellige molekyler på overflaten av de røde blodlegemene. Hos menneskene finnes det mange blodtypesystemer, men et av de viktigste når man skal finne passende bloddonorer, er det såkalte AB0-systemet.

Mennesker med blodtype 0 (null) har et karbohydrat på overflaten av de røde blodlegemene som heter H-antigen. Hos folk med blodtype A er det knyttet et sukkermolekyl til H-antigenet; dette heter N-acetylgalaktosamin. Hos dem av oss som har blodtype B, er det sukkermolekylet galaktose som sitter fast på H-antigenet. Mennesker med blodtype AB har følgelig både N-acetylgalaktosamin og galaktose knyttet til H-antigenet.

Mennesker med forskjellige blodtyper har forskjellige gener for de enzymene som fester sukkermolekylet til H-antigenet. A-genet koder for et enzym som fester N-acetylgalaktosamin til H-antigenet, mens B-genet koder for et enzym som påfører galaktosen. Det var A-genet som eksisterte først, og B-genet er på et tidspunkt oppstått av A-genet ved tilfeldige mutasjoner. 0-genet er også oppstått av A-genet av nøyaktig samme årsaker, men i dette tilfellet har mutasjonene ødelagt genet, slik at det ikke blir lagd noe enzym i det hele tatt.

DNA-mutasjoner finner kontinuerlig sted på grunn av UV-stråling, kjemisk påvirkning eller feil I DNA-kopieringen ved celledeling. Som oftest blir mutasjonene ikke videreført til neste generasjon fordi mange gener er livsnødvendige. Derfor kan et befruktet, men mutert egg ikke utvikle seg til et barn.

Gener med fordeler

Det finnes også en del gener som ikke er direkte livsnødvendige, men som det kan være kjekt å ha. For denne typen gener kan man finne mennesker med en defekt versjon av genet, men de er som regel sjeldne. Blodtype 0, som skyldes et defekt gen, er merkelig nok ikke sjelden: 39 prosent av det norske folk har faktisk blodtype 0. Det må altså være en fordel ved å ha det defekte genet. En mulig forklaring er at antistoffene mot A- og B-formene av H-antigenet, som finnes i blodet hos personer med blodtype 0, spiller en rolle i kampen mot infeksjoner av visse bakterier, og beskytter mot malaria. Imidlertid er mennesker med blodtype 0 mer følsomme overfor andre bakterier og kolera. Det er altså både fordeler og ulemper ved de funksjonelle genene A og B og det defekte genet 0, og det er årsaken til at alle tre genene eksisterer.

AB0-systemet deles av mennesker, sjimpanser, gorillaer, orangutanger og bavianer. Det oppsto en gang i en felles stamfar og finnes derfor hos disse artene i ulike utgaver som følge av mutasjoner. Hos menneskene finnes det flere andre blodtypesystemer, mens andre dyrearter på sin side har helt andre blodtypesystemer. Det viktigste blodtypesystemet hos hunder er eksempelvis DEA-1 – dog erythrocyte antigen.

Blodtypen er arvelig

Blodtypen er et uttrykk for antigenene A og B som sitter på de røde blodlegemene. Alle mennesker har en av de fire AB0-blodtypene A, B, AB eller 0, som man arver fra foreldrene. Type 0 har verken A- eller B-antigener, mens type AB har både A- og B-antigener. Begge blodtypene A og B dominerer type 0.

Det vil si at hvis man arver eksempelvis A fra den ene forelderen og 0 fra den andre, får man blodtype A. Men man kan gi både A og 0 videre til sine barn. Arver man derimot type A fra den ene forelderen, og B fra den andre, vil man bli utstyrt med blodtype AB.

Blodtypefordelingen er forskjellig

AB0-systemet er et av de viktigste blodtypesystemene når man må finne bloddonorer. Blodtypen vari

Få et godt tilbud på Illustrert Vitenskap

Få 3 utg. av Illustrert Vitenskap til 79,00. Klikk her.

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: