Hvorfor smitter gjesp?

Jeg har ofte undret meg over at man ikke kan la være å gjespe når man ser andre gjøre det. Hvordan kan det ha seg, og finnes fenomenet også i dyreverdenen?

1. september 2009

Gjesp er et uhyre merkelig fenomen, og selv om det er velkjent og er blitt studert inngående, vet man fremdeles ikke med sikkerhet hvilken funksjon det egentlig har. I forbindelse med en gjesp skjer det ofte en rekke dype innåndinger. Det har fått noen forskere til å foreslå at gjespen gir kroppen et ekstra tilskudd av oksygen når den har særlig behov for det, spesielt hvis man er trett. Men senere er det gjort forsøk med personer i oksygentelt der oksygeninnholdet var mye høyere enn normalt, slik at de burde gjespe mindre. Men det gjorde slett ingen forskjell. Nyere studier av de nervebanene som er ansvarlige for gjesping, tyder på at formålet med det hele faktisk er at det skal smitte. Gjesping er en halvautomatisk refleks som oppstår i hjernestammen. Den nøyaktige mekanismen som får gjesping til å smitte, er ikke kjent, men det ser ut til å være en svært gammel atferdsform som har som funksjon å synkronisere flokkens atferd. Den er et signal om at det er på tide å gå videre fra én aktivitet til en annen. Det kan for eksempel være å sove, våkne eller gå på jakt. Smittende gjesping er vidt utbredt blant dyr, spesielt rovdyr og sosiale primater. Menneskene har så bevart denne formen for ikke-språklig kommunikasjon etter at vi er blitt i stand til å kommunisere med ord. Gjesping er for øvrig sterkt smittsomt, ikke bare ved samvær. Det er nesten umulig ikke å gjespe hvis man ser en gjesp på film eller leser om det. Det vil da også undre oss meget hvis du har lest helt hit uten å gjespe!

Les også

Kanskje du er interessert i...

FÅ ILLUSTRERT VITENSKAPS NYHETSBREV

Du får ditt gratis spesialtillegg, Vår Ekstreme Hjerne, til nedlasting straks du har meldt deg på nyhetsbrevet.

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: