gab top

Vitenskapen forklarer: Derfor gjesper vi

Det kan føles både uimotståelig og uunngåelig når lysten til å sperre opp kjevene melder seg. Men hvorfor utfører vi de store, ukontrollerte luftinntakene? Vitenskapen forsøker å gi svaret.

12. juni 2017 av Karine Kirkebæk

Vi gjør det alle sammen – uten unntak. Men hvorfor?

Den vitenskapelige forklaring bak de lange dypfølte gapene er langt fra hugget i stein. For forskerne forstår ikke helt hvorfor vi gjesper.

En av forklaringene har i mange år vært at vi gjesper fordi oksygennivået i lungene er lavt. Gjespet er derfor hjernens måte å iverksette et stort inntak av ny, frisk oksygen.

Men fostre gjesper også, og det synes forskerne er underlig fordi de ikke puster inn oksygen gjennom lungene i livmoren.

Ultralydvideo: Wolfgang Moroder

Gjesp kjøler hjernen

En annen og nyere forklaring på gjesping er at det er viktig for å holde hjernen vår avkjølt. Gjesping øker hjerterytmen, blodgjennomstrømmingen og ansiktsmuskulaturen, noe som er med på å kjøle ned den biologiske computeren vår.

En tredje forklaring på den kjevevridende bevegelsen er en eldgammel tradisjon. Du kopierer ikke for eksempel din kollegas tretthet, men åpner munnen fordi du ubevisst tar del i et gammelt ritual som er utviklet i menneskegrupper for å holde seg våken og på vakt overfor fare.

Gjesping smitter

Kan du motstå fristelsen til å gjespe hvis du ser denne filmen?

Vi gjesper ikke bare når vi gir hjelp til hjernen. Det er en universell refleks som smitter fordi vi kan føle empati overfor andre mennesker.

Men det smittsomme gjespet smitter ikke alle. En annen studie kom frem til at barn under 5 år ikke blir smittet av videoklipp med gjespende mennesker. Og at barn under 6 år kan la være å gjespe når de får lest en historie om å gjespe.

Les også

Kanskje du er interessert i...

Fant du ikke det du lette etter? Søk her: