Her er våre syv viktigste sanser

Fra Vitenskapens Univers:

Synssans
Øyet vårt har en kamera­lignende struktur, der pupillen styrer mengden lys som kommer inn i øyet, og linsen fokuserer lyset på netthinnen bakerst i øyet. Netthinnen inneholder over 100 millioner lysfølsomme reseptorer – staver – og seks millioner reseptorer som oppfatter rødt, blått og grønt lys – tapper – som til sammen skaper alle de fargene vi kjenner.

Luktesans
Luktesansen er spesiell, fordi nervene fra nesen går direkte til et primitivt område i hjernen som kalles det limbiske system. Det har med basale følelser som angst, seksualdrift og sult samt hukommelsen å gjøre. Det er sannsynligvis derfor lukter ofte utløser minner og sterke følelser i høyere grad enn andre sanseinntrykk gjør.

Høresans. Den gule markeringen er flimmerhårene.

Høresans
Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder. Øret og hjernens oppgave er å omsette bølgenes størrelse og frekvens til forskjellige lydstyrker og toner, og samtidig beregne hvor lyden kommer fra. Lokaliseringen av lydkilden beregnes ut fra tidsforskjellen for når lyden kommer frem til ørene. Vi kan ­fange opp forskjeller helt ned til 1/10 000 av et sekund.

Smakssans
Smaksløker på tungen inneholder reseptorer som reagerer på de kjemiske molekylene i maten. Vi har rundt 10 000 smaksløker, hver med nærmere 1000 reseptorer. I prinsippet kan vi dermed gjenkjenne ti milliarder forskjel­lige smaksinntrykk. I virkeligheten er vi ikke særlig gode til å skjelne mellom forskjellige smaker, og smakssansen er svært avhengig av luktesansen.

Følesans
Sansen sender informasjon til hjernen om det som er i umiddelbar kontakt med kroppen, det vil si trykk, strekk og bevegelse, samt temperatur og smertepåvirkning. Det skjer ved hjelp av reseptorer som sitter overalt i huden – særlig på fingrene, på føttene og i ansiktet – og litt færre i de indre organer. Følesansen hjelper oss med å unngå skader og tilpasse for eksempel påkledningen til temperaturen rundt oss.

Stillingssans
Sanseinntrykk fra muskler og ledd holder hele tiden hjernen orientert om plasseringen av de forskjellige delene av kroppen vår. Derfor vet vi alltid hvor føttene våre er, og om munnen er åpen eller lukket.

Balansesans. Den gule markeringen viser buegangene.

Balansesans
Forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle. Små, væskefylte kanaler i buegangene i øret registrerer hodets bevegelser og posisjon i forhold til tyngdekraften, og endringer i bevegelsestempoet. Hvis balansesansen ikke fungerer optimalt, blir man svimmel og kvalm.